God Mandag folkens, sola skinner som vanlig og boligens temperatur har for lengst krøpet over 30 tallet. Men endelig har ikke det så mye å si, jeg kan ta med meg maskinen ut, ting og tang i Oslo er åpent, og man kan sitte på kafeer igjen. Det har riktignok vært slik et par uker allerede, men det er først i dag jeg benytter meg av det. Så i skrivende stund sitter jeg nå her på Godt Brød ved Munch-brygge eller hva det nå egentlig heter her og nyter en ismocca. Ganske deilig altså!
Sola har så til de grader levert den forrige uken, med over 30 grader i sola nesten jevnt, og Gud som det har steiket. Selv har jeg lidd av solstikk store deler av uken grunnet heftig soling helgen før det igjen. Ikke ofte jeg får det her til lands, så nå i dag er jeg meget fornøyd med å kunne sitte ute på kafe, i skygge, og kjøle meg ned litt. Solstikket er over, tror jeg, og godt er det , for fy så sliten og slapp man blir av det. Jeg har dog gjort mitt for å trosse det, ved blant annet å ha løpt 1 mil flere ganger og syklet flere turer siden sist. Tempoet har blitt lavere, men distansen har blitt lengre, så jeg antar det er ganske jevnt, er det ikke?
Når jeg først sitter her så er det lett å havne i tankebobla, selv om dette ikke er et slikt innlegg, men fy så fin Oslo by egentlig er. Kort vei til det meste, mark, hav, parker, restauranter og shopping. Til og med strender har vi fått på plass flere steder. Dette slo meg egentlig nå i samtale med en venninne fra Colombia, hun bor slik til at det tar flere timer for komme til kysten, eller badevann generelt. Som bosatt i kjernen av byen her med alt innenfor umiddelbar rekkevidde så ble det brått mye mer verdsatt. Senest i går så ble min ene løpetur avsluttet på bryggen ved Munch museet, og det var utrolig godt å bare ta seg et bad der. Mye folk, men det må man nesten bare være vant med når man først bor i et lands hovedstad. Trøsten er jo at hadd dette vært i andre land kunne du sikkert tredoblet folkemengden på ethvert sted. Dog jeg hadde jo ikke sagt nei til å bo ved Surfers Paradise igjen, hadde sjansen der kommet igjen så hadde jeg tatt den på direkten. Når det kommer til steder å bo så er jeg veldig fornøyd med Norge og Oslo, og det er vel kun et fåtall andre steder jeg ser for meg at jeg kunne bodd permanent, deriblant nevnte Surfers Paradise i Australia.
En annen fordel når man først er inne på skrytebølgen, Norge har årstider, det er deilig å ha litt av alt. Om jeg måtte valgt evig vinter eller evig sommer så aner jeg ikke hva jeg ville valgt. Mange hadde nok brått svart sommer uten å tenke seg om, men hey, det er godt å kunne være naturlig nedkjølt også. Tretti plussgrader er fint det, men ikke hver dag, absolutt ikke! Som en gamer så må jeg jo også si at jeg setter pris på dager det bare pøser ned av enten regn eller snø, da kan jeg sitte inne med god samvittighet. Jeg er en av de personene som får dårlig samvittighet av å sitte inne i finvær, kroppen bare føler den må ut, uansett om jeg har noe å gjøre ute eller ikke. Noe som ofte kan føre til at jeg drar ut 8 på morgenen og kommer tilbake en gang før midnatt. Noen av romkameratene mine i Australia stusset på dette, jeg fikk jevnt høre: “You’re always outside Ollie.” Min forklaring til dem var at i Norge så kan det fort gå flere uker mellom hver fine dag på sommeren, og det er ikke alltid vi har mer enn to-tre av dem heller, så hvis du går glipp av den ene dagen, så kanskje du gikk glipp av sommerens eneste og fineste dag. Det vil man jo ikke. Så jeg antar det er derfor det er slik, for nettopp meg. Jeg håper og tror det er flere av dere der ute som har det slik.
Fra det ene til det andre, jeg har fått litt fart i fotograferingen igjen, det har lenge vært en tørke på både inspirasjon, motivasjon og generelt alt fra min side. Mulig det er litt sånn fortsatt, men jeg har prøvd å sparke det igang litt mer, og nå i denne tiden her så har jo fugler blitt foreldre. Det har jeg lyst å se, så jeg tok en sykkeltur her en kveld for å finne litt fugle-familier, da fikk jeg tatt deriblant dette bildet. De er jo så søte de gåsungene. Jeg har planer om å finne flere å fotografere fremover, jeg har dårlig tid, de vokser jo så fort. Kommer til å oppdatere bloggen litt mer også nå, blant annet fylle inn litt ukens anbefalinger her og der. Er ofte slik at hvis man kommer på etterslep en gang, så er det så altfor lett å fortsette den trenden. Uansett, det var dagens oppdatering pluss pluss fra meg.
En hyllest til min barndom og de klassiske Sonic spillene. Ja dette spillet er allerede gammelt nytt, men det er jo basert på noe enda eldre, de klassiske Sonic spillene til Sega Mega Drive (Genesis om du vokste opp i Amerika). Som lojal Sonic fan med lang fandom siden 1993 så har jeg lenge ventet på et spill som dette, for å være ærlig har jeg aldri trodd at et spill som dette kom til å se dagens lys igjen. For dette er noe så unikt noe som et spill laget for fans AV fans! Ja, du leste rett, Sonic Team jobbet aktivt med storspillet Sonic Forces, men i samme tid overlot de Sonic Mania spillet til en ivrig gjeng av Sonic fans. Disse er kjent fra spillmiljøet ved å tidligere ha laget egne mods, og egne fan-spill som har blitt veldig populære blant fans. Mest kjent av dem er Christian Whitehead som faktisk har portet noen av original spillene fra Sega Mega Drive eraen over til nyere medier som konsoller og apper. Og de har vært fantastiske, han har knekket koden med fysikken som selv ikke SEGA har klart i senere tid. Men nå sporer jeg av…
Sonics storhetstid startet med tittelspillet Sonic the hedgehog, og deretter kom spillene Sonic 2, Sonic3 og Sonic & Knuckles. De to siste kunne man parre sammen via en spesiell spill kasett kalt en lock-on teknologi, noe som gjorde at man kunne spille som Knuckles i Sonic 3, og på den måten få den HELE spillhistorien fra Sonic 3. Greia her var at SEGA ville rekke en egen deadline lenge før Sonic 3 egentlig var klart, så de valgte å slippe det selv om det ikke var helt ferdig, for å rekke julesesongens inntekter. Deretter på vårparten slapp de Sonic & Knuckles som selvstendig spill, et noe amputert spill der blant annet lagringsfunksjonen du fikk i Sonic 3 var fjernet igjen. Du kan på en måte se på Sonic & Knuckles som en slags retro-dlc, for først når du kombinerte dem fikk du det fullverdige Sonic 3 spillet.
Etter disse kom så dukket det opp spill som Sonic 3D Blast, Sonic Spinball og lignende, som dro litt vekk fra sjangeren. Men vi har også super spillet Sonic CD som hører med i den klassiske Sonic eraen. Etter det så gikk de over til 3D, dette var med varierende resultater, og mange vil vel si at Sonic var på sitt beste i 2D, SEGA har prøvd flere ganger å lage Sonic i 2D uten å helt få det til. Sonic 4 som ble lansert skulle følge i Sonic 3 sine fotspor, men det ble en slags flopp, spillet var uinspirert og virket mer som en dårlig kopi av de klassiske spillene, og i samme tid hadde SEGA glemt hvordan de laget fysikken i Sonic spillene, som var noe av det som gjorde de klassiske spillene så innmari gode.
Så med Sonic 4 var det mye blandet mottagelse, og de skulle slippe dette som en episodebasert serie, der du kunne skaffe episode 2 og 3 via lock-on teknologi som i moderne tid bare er en nedlastbar dlc. Episode 2 var litt bedre både i at fysikken var litt fikset, og at vi fikk Tails pluss en ny liten teamwork mekanikk som ble brukt litt her og der. Men det slo aldri helt igjennom og episode 3 fikk vi aldri se, planen der var å introdusere Knuckles igjen. Men kanskje like greit at det ble som det ble. For i 2017 fikk vi altså det som er en tro skattekiste for Sonic fans som meg.
Sonic Mania! Og for et spill det er, dette er hva Sonic er, både fart, koordinasjon, timing, og ikke minst er fysikken på plass. Fansen har gjort det, og her kan du spille som Sonic, Tails, og Knuckles. Senere kom det en oppdatering som het Sonic Mania Plus hvor du fikk to nye spillbare figurer, en smell fra fortiden i form av Ray og Mighty. To populære figurer som bare forsvant fra Sonic franchisen for lenge siden uten noen spesiell grunn. De kom tilbake sammen med enda en slags ny vri på historien, og sammen ble dette den mest komplette klassisk Sonic følelsen du kan få tak i foruten å faktisk spille de gode gamle på din egen Sega Mega Drive konsoll.
Årsaken til at dette faller i min ukens anbefaling er fordi det er et sabla godt spill også, et verdig høydepunt i platformspill sjangeren. Det er på tilbud i ny og ne hos ulike spilltilbydere, og det er absolutt verdt å få med seg. Det går nå løse rykter om en etterfølger til dette, og det håper jeg inderlig på. SEGA lanserte to Sonic spill i 2017, et av selveste Sonic team som heter Sonic Forces, og dette mindre spillet Sonic Mania. Hvem hadde vel trodd at storspillet fra selve Sonic team skulle bli det som floppet. Ikke bare floppet det, men personlig mening så var det en katastrofe i alle punkter, selv musikken var ikke engang helt der den pleier å være i et Sonic spill. Sorry, det måtte med, for å hylle hva fansen kan få til, de som oppriktig og genuint brenner for opplevelsen og ikke har penger og inntekt som en viktig post på agendaen for spillet. Yes da, spill i vei, og ha en fin Fredag videre.
Så vidt jeg vet finnes dette spillet på PC, Playstation, Xbox, Switch, og muligens på flere skytjenester.
Kjøttet går! Det er det denne posten begynner med, og nå skal det hylles, det beste laget som finnes, Nerdelandslaget. For en gjeng, for et community og for en magisk opplevelse. I helgen som var kjørte Nerdelandslaget i gang en 50-timers stream, noe som i seg selv er litt av en bragd å få til. Har du noengang tenkt over hvor lenge 50 timer er dersom du skal gjøre noe i strekk? Tenk litt på det, hehe
Med Stian Blipp og Andreas Hedemann i front så samlet laget seg for å levere underholdning og innsamling til et stort og viktig formål. Laget stiller sterkere enn noengang med nye trenere Ida Horpestad, Camilla Jørgensen, Hasse Hope, Sebastian Brynestad på laget. Backet av supergjester som Tete Lidbom, Aksel Hennie, Emilie Helgesen (Emzia), Martha Leivestad og en gjeng andre super troopers så holdt de det gående på hovedkvarteret House of Nerds.
Og fy for en helg, fyyyy for en helg! De gjorde en 12-timers stream i fjor for UNICEF da de samlet inn over en halv million på de tolv timene. Og nå holdt de det gående i 50-timer, på et sammensnekret skiftarbeid (hvem klarer vel og bør vel faktisk være oppe 50-timer i strekk?). Totalen endte denne gang på over en million kroner, en helt synnsyk sum når man tenker over det. Men Gud som de leverte varene, alle sammen, og det var som en eneste stor fest der alle som ville var invitert. Det var giveaways også, her kunne man delta selv om man ikke donerte, og doneringen var såpass åpent at du kunne velge alt fra 1 krone til ja, så mye du kan/vil. Alle monner drar heter det jo, og det ble vist i mange tilfeller. For eksempel når Frode Hauge lovte å gjøre så mange burpees han kunne på 1 time, der Komplett.no skulle matche med 50 kroner donasjon per burpee. Dette dro også med seg mange av oss seere, så flere av oss donerte alt fra 1krone per burpee og oppover. Det ble en enorm rekord på 521 burpees på en time, tenk hvor mye det blir til sammen. Sånt her skjedde mange ganger i form av utfordringer og det nå berømte Tier-toget, et fenomen som er så enkelt forklart at en person donerer en tier, sier at tier toget går, og så følger folk på med en tier hver, og ja, når streamen jevnlig lå mellom 500-1500 seere igjennom hele helgen så sier det seg selv at det ble penger på tier-toget også. Og temaet, ja jeg har ikke nevnt det enda, men det får sin egen seksjon!
Temaet: Mental Helse Ungdom
Snakk om det, det var temaet. Og det går på at det er ALTFOR mange som brenner inne med personlige problemer som tærer på psyken. Mange sliter, mange får ikke hjelp, mange tør ikke søke hjelp. Dette er et stort problem hos ungdommen, og innsamlingen her går til Mental Helse Ungdom slik at de får mer midler til å drifte ulike prosjekter. Som blant annet at donasjoner på for eksempel 900,- gjør at en ekstra ungdom kan få komme på sommerleir gratis. Det er mye tilbud der ute, men fortsatt altfor lite til at alle kan få de, og mange har også en prislapp på seg som ikke alle har råd til å betale. Derfor er det godt å se at Mental Helse Ungdom har disse prosjektene, og med helgens stream så har de fått mye hjelp og forhåpentligvis betyr dette en bedre sommer for veldig mange som trenger en oppmuntring eller bare noen å snakke med i sommer. Vær åpen, snakk om det!
Corona pandemien har nok også satt sitt spor for de som allerede hadde det vanskelig, mange som flyttet til nye byer langt fra venner og familie, som så ble satt til karantene og isolasjon. Ensomhet er det nok mange som har kjent på. Så dette her kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. For er det noe man ikke har følt på i helgen så er det ensomhet. Streamen var selvsagt gratis, du fant den på Nerdelandslagets Twitch-kanal, og der ligger den fortsatt om du vil se den. Samt mange høydepunkter dersom du ikke vil se hele, forståelig nok siden det er 50 timer. Men jeg kan love deg at om du prøver å se alle 50 timene, så er det god stemning all the way!
De benyttet seg av tjenesten spleis.no som er levert av Sparebank1, her kan man opprette spleis for en rekke årsaker, noe så stort som det denne gjengen gjorde. Men også til mindre og personlige prosjekter. Jeg selv har vurdert å gjøre noe lignende for å lage en fotobok, og det kan man faktisk gjøre på Spleis.
OG VIKTIG INFO HER: Spleisen er fortsatt ÅPEN, du kan fortsatt bidra, enten du gikk glipp av det, eller om du bare har lyst til å bidra enda mer. Du finner den her på: http://spleis.no/nl og den er åpen i 4 dager til i skrivende stund. Feel like it, do it!
Tilskueren meg?
Så var det meg da, dette er jo en personlig blogg så her kommer jo min opplevelse av dette fantastiske sirkuset av et show! Bare se på programmet de la ut uken i forkant av showet.
Selv ble det spontan tur til Sandefjord for å nyte sommeren når den endelig viste seg. I et øyeblikk tenkte jeg det ble litt dårlig timing, men hey, jeg hadde de på ørene alle 12 timene i fjor når UNICEF streamen pågikk. Så jeg tenkte det samme denne gangen. iPaden ble med, og 30GB av min oppsparte data gikk med den helgen. Beste underholdningen jeg har vært med om på lenge, både fra de foran kamera, de bak kamera, og chatten og Discord communitiet var på, det var som en gigantisk digital fest. Stemningen var faktisk til å ta og å føle på, selv om man kanskje holdt på med andre ting. Selv kombinerte jeg det å høre på/se på med det å være på båttur, ligge å sole på terrassen, stikke av fra middag med jevne dopauser for å sjekke hvordan det gikk med streamen, og selv sykkelturen ble til å se på hvordan det gikk når Sebastian skulle få seg tatovering.
Hele showet ble også drevet av milepæler i donasjonssum, de hadde donasjonsmål der forskjellige ting ble gjort dersom målene ble nådd. Og la meg bare si at de ble til all grad nådd! Noen ble Drag-queen, noen måtte ta standup, rap-battles, farging av hår og tatoveringer ble tatt. Bare for å nevne noe. Det var liksom sånn at man kunne sette på streamen at any time, og så var det noe å se, god underholdning. Jeg prøvde hardt å få med meg mye, men jeg gikk dessverre glipp av mye av Sea of Thieves segmentet klokka 06 på morgenen fordi jeg satt oppe til 03 på natten å så at Ida og Emzia spilte skrekkspill. Men hey jeg prøvde, og takk Gud for at streamen er lagret på kanalen jeg linket til tidligere. Jeg har planer om å sette meg ned noen kvelder å se ulike segmenter i sin helhet. Og som mange nevnte i streamen så håper vi det blir en årlig greie, for dette her er definitivt ett av årets høydepunkter.
Samfunnet, samholdet, landslaget!
Og for et samhold, det må virkelig hylles så langt det går. Tenk at to menneskers lidenskap og idee om å lage en podcast ble til noe sånt, noe så stort og godt. Discorden og streams er alltid et sted man kan gå til dersom man vil “henge” med noen. Og det litt rart det der, for veldig mange av oss har aldri møttes, men allikevel er vi venner og kan “henge” sammen flere dager i uken via spill, chat eller whatever. Og det er fantastisk! Selv har jeg fått nye venner blant annet på havet i Sea of Thieves, Animal Crossing, Destiny 2. Utrolige vennskap der jeg til og med har møtt noen av de jeg har spilt med. I tillegg så er det alltid noen å snakke med på Discord communitiet, om man så våkner klokka 04 på natta så kan man alltid finne noen å prate med der, og det er overraskende mange som faktisk er pålogget i de mest sene/tidlige nattetimer. Og temaene er det flust av, det trenger ikke bare å være spill. Jeg vil si Discorden har alt mellom himmel og jord, og maken til samfunn skal du lete lenge etter vil jeg si.
Inkluderingen er også på høyt nivå, så høyt det går å sette det på vil jeg si. Tidligere fikk vi åpen invitasjon fra Stian og Andreas til å komme på innspilling av JulePodcast spesial da vi alle var med som live publikum og deltok i konkurranser. En gjeng av oss møttes i fjor sommer på Nerdelandslagets sommertreff, og det var helt utrolig å ha en så stor gjeng der man kunne prate med alle og vi var knyttet sammen av en stor interesse og lidenskap for gaming. Selv har jeg aldri opplevd noe liknende, og kan aldri få rost det nok. Og selv hovedtrenerne er utrolig tilgjengelige, de prioriterer å ta seg tid til communitiet på en helt annen måte enn andre communities jeg har vært med i. Og hva mener jeg med det? Jo som regel når du er med i fancommunities så er det jo ikke så ofte at du noengang kommer i kontakt med folka som driver det. Kanskje stor sammenligning, men jeg ser på det faktisk på samme måte som om jeg skulle ha Shakira på direktemelding og spørre henne om vi skal gå ut å ta en brus, og at hun faktisk gjør det. Selv har jeg spilt både med Stian og Andreas, og det å vite at man faktisk kan sende de en melding om de vil være med på noe, så er det bare å gjøre det. Og har de tiden, ja da er de faktisk med! Det er også unikt vil jeg si!
En annen ting jeg vil nevne er at jeg synes det er viktig og bra at synet på gaming har endret seg igjennom årene. Selv vokste jeg opp på bygda der våre fritidsaktiviteter var fotball eller håndball, som en person med elendig motorikk så var det ikke der jeg følte meg hjemme. Mamma og pappa ga meg en SEGA Mega Drive og der fant jeg mitt hjem, som så mange andre. Forskjellen i dag er at det er mer akseptert i samfunnet å game, det er ikke underground lengre, og stadig flere omfavner spill. Spesielt nå med tanke på pandemien så tror jeg det er mange som har snudd på flisa med sin mening angående spill. Jeg kjenner et knippe folk som aldri så poenget med spill, og nå har jeg de på vennelista og ser de som regel har vært aktive noen timer hver dag. Og Nerdelandslaget er med på å styrke, fremme og å dele gaming opplevelser mellom folk i Norge. Hvem vet, kanskje om noen år så ekspanderer de, hvem vet hvor det kan gå herfra, når de klarer å samle inn en million kroner på en helg, så vil jeg si at alt er mulig!
Sola skinner, Oslo har åpnet igjen, og det er vel lov å si at det er en stor grunn til å smile. De seneste dagene har det regnet en del, det er godt på sin måte det også, spesielt for de av oss som er allergiske. Men nå har sola kommet og de tok med seg varmen, dette er smak av sommer. I følge værmeldingen så skal det også vare iallefall en ukes tid, så nå må det nytes.
I dag er planen enkel, foruten det å bare nyte å være ute så skal det løpes, det skal kjøpes smoothie og senere i kveld blir det taco. Med dette været her kan taco kveld få lov til å flytte seg utendørs også, med mindre en regnskur skulle komme ut av intet. Men slik det ser ut nå så tror jeg ikke det.
Uken som har vært så har jeg jobbet med tech support hjemme med egne datamaskiner, vært ute å spilt volleyball igjen og søkt jobber og snakka med NAV ang kurs. Litt fremgang der altså selv om det enda ikke er jobb, noen dager igjen til jubileet så jeg tror faktisk ikke jeg klarer å få en jobb før den tid. Hvordan skal man feire noe sånt a? Sikkert ved å søke enda mer. Men igjen, det får bli til uken, nå skal helgen nytes! Ha en god helg folkens!
Yes du leste rett, jeg har gitt opp, eller har jeg blitt ferdig? Ikke vet jeg, men jeg orker ikke styre rundt med logoen lengre. Den har kommet så langt jeg orker å gjøre noe med den, og jeg har funnet ulike flater den fungerer i. Nå er det på tide å bruke den. Gudene vet hvor mange versjoner denne har vært igjennom, og ei heller hvor mange ulike former den har hatt. Owlando kom jo ut av at vi hadde en skole-oppgave om å lage vårt eget brand. Jeg brukte lang tid på å finne på noe, men det hele endte opp med en spøk på mitt eget mellomnavn Orlando. Jeg digger ugler, og det falt rett og slett på Owl(ugle)ando. En annen grunn til at jeg valgte dette at det på daværende tidspunkt ikke var noe treff på Google for dette, og det skal jeg si deg er ganske unikt. Nå er det vel mer treff å finne, men det meste av det er meg, og maskoten til NightOwl i Australia. Den maskoten kom riktignok et halvt år etter at jeg fant mitt navn, den er riktignok en ugle, noe min logo og karakter ikke er. Og hvorfor er den ikke det, jo, fordi ingen har sagt at Owlando er en ugle, han digger ugler, men han er ikke en. Teit grunn, ja sikkert, men nå er jo dette bygget på en pun fra før av.
Du finner det meste fra meg på navnet Owlando i alle fall, både #owlando og @owlando overalt. Det tok litt tid bare å få ordnet det også.
Farger, design og prosess?
Okei, her har vi egentlig ganske mye å snakke om men for å slippe å slite ut tastaturet så tok jeg heller litt tid å fant frem noen eksempler på hvor mange varianter og ting jeg har vært innom angående denne logoen. Det er mange flere enn disse, og enda flere varianter, men ja her ser du litt av hvor alt dette startet. Den øverst til venstre er den aller første Owlando logoen jeg laget, det er en rund ugle. Et konsept jeg har prøvd å holde på så lenge jeg kan eller bygge videre på. Jeg har alltid likt runde og søte ting, men utover årene så har min interesse for minimalisme, flat design og lignende økt. Jeg vil lage en logo så simpel og enkel som mulig, men som lett skal kunne brukes som en karakter, en emoji, og lett å bruke i ulike sammenhenger. Et annet av kriteriene mine til logoen er at jeg lett skal kunne tegne den, det er også derfor det siste og endelige resultatet kom rett fra tegneblokka.
Farger og font har også vært litt av et rent helvete å bestemme seg på. Jeg er veldig glad i blå, oransje, og generelt lyse pastell-farger. Men det har vært vanskelig å finne en sammenheng som passer, jeg sier ikke at jeg har funnet det nå heller, men jeg har kommet til et resultat jeg liker. Fonten må jo også matche litt av det runde jeg ønsker å få frem i logoen. Enkle linjer, stort, og lett leselig.
Tilbake til logoen som den er blitt, den har et rundt, lett og lekent utseende. I tillegg så har den fått piggete hår som kontrast til det runde, men også fordi jeg igjennom mange år og fortsatt den dag i dag ofte har piggete hår. Det er mye justeringer og pirk som denne logoen har bydd på. Det har nesten gjort meg gal, og det verste med alt er at det er sånne små miniatyr feil som ikke synes på nett, og ofte er det KUN jeg som kan se dem fordi jeg vet om dem. Men nå er det gjort så mye med den at jeg tror faktisk alle linjer og vinkler er helt som de skal være. Jeg føler meg i alle fall ferdig med logoen, nå må jeg bare få den ut på ulike flater, samt må den jo tilpasses litt ulikt hvor den skal være. Jeg har en fargepalett med 3 grunn farger, men også 3 alternative farger som kan byttes etter behov.
Sånn, da har jeg fortalt litt om logoen og vist frem en del av hva den har vært igjennom årene. Og jeg har fått unna enda et blogginnlegg, kanskje jeg skal klare å få til litt jevnere oppdateringer her nå. Det er lov å håpe?
På tampen av dagen, sånn ca tyve minutter før midnatt så sitter jeg å skriver dette. Tida har flydd, og jeg ser at jeg som vanlig faller av på det å oppdatere denne bloggen. Det er delvis på grunn av at det ikke skjer så mye i hverdagen, jeg søker jobber, jeg trener, og jeg tilbringer tiden med venner. Jeg har hatt en tørke i foto-hobbyen, en liten nedetid i streamingen, og ja, jeg har vel hatt en liten nedetid sånn generelt i alt hva jeg har gjort i det siste.
Men nå er det snart sommer, sola skal skinne (forhåpentligvis), og det er på tide å komme seg mer ut, og forhåpentligvis løsner det på jobbfronten i takt med at Oslo snart åpner opp igjen til normal drift. For de som ikke har fått det med seg, så har jo hovedstaden vært stengt de siste 6-månedene. Det har vært ganske kjedelig, men jeg føler jeg har vært flink til å bruke tiden på ting som er gratis, sånn som å gå tur, trene utendørs, løpe, og så videre. Men jeg skal innrømme at det skal bli godt å kunne spørre venner om vi skal ta en tur på kino, spille bowling eller annet.
Planer for sommeren? Nei det har jeg ikke tenkt på enda, det kommer vel helt an på om jeg får jobb i nærmeste tid eller ikke. Det frister jo som alltid å bare ta seg fri Juni/Juli slik jeg har for vane å gjøre dersom jeg både er i arbeid eller om jeg ikke har arbeid. Sommeren i Norge er kort, og det er jo selvfølgelig kjedelig å bli buret inne av jobb de to potensielt fineste månedene vi har. Men denne gangen er det ikke noe valg, jobb må komme først uansett. Både for økonomi og for generell velvære. Jeg feirer/sørger snart over ett års jubileum som arbeidsledig, og det er tragisk. Tida har flydd, pandemien har gjort sitt, og nå er det da snart ett år siden jeg hadde en reell arbeidsdag. Wow…
Igjen så jobber jeg med logoen, som jeg har sett er en evig forbannelse, jeg er nær ved å betale en annen grafisk designer for å bare gi meg noe, og så holde meg til det for evig og alltid. Men neida, det kan jeg ikke gjøre. Det hadde vært for dumt, men tanken slo meg i et svakt øyeblikk…
Nå er det på tide å ta kvelden for i dag, og ja, nå har du fått en liten oppdatering igjen, så snakkes vi snart igjen!
Det er ikke så vanskelig, eller det burde iallefall ikke være det. Å bare skrive litt i ny og ne, ting skjer jo hele tiden over hele verden, så å ta frem penn og papir for å skrive er ikke så vanskelig.
Beste matretten er fortsatt mammas Spaghetti bolognese!
Og hva skal man skrive? Bør man skrive noe bare for å skrive? Eller bør man avvente til man føler man har noe på hjertet? Jeg kan ikke anbefale det sistnevnte, selv om det ofte er det jeg ender opp med å gjøre. Noe på hjertet har man vel bestandig. Eller?
Tog-selfie i militærdrakt
Uavhengig av det, her er enda en sånn blogg oppdatering fra meg. Siden sist har vel ikke skjedd stort, men jeg har da fått unnagjort litt administrativt arbeid i egen regi. Og jeg har fått litt jobber i JCP Studio som kameraoperatør, et deilig avbrekk fra jobbsøk og håpet om en fast jobb. Det å få en jobb er på listen over ting som tydeligvis ikke var helt lett, men en dag sitter det.
Logoen får finpuss som alltid, den ser vel lik ut for de fleste men jeg kan avsløre at strek tykkelsen og øyehøyde er justert, i tillegg har den fått tilbake sin opprinnelige farge. Ja, noe er galt med meg som holder på med denne enda, jeg kaller det en designers forbannelse. Enten det eller så har jeg mer OCD enn jeg har lyst å innrømme.
Gård kjære gård
Siste og ferskeste nytt er jeg har vært hjemme på gården igjen, pappa har fylt år, og det feiret vi med å spise sammen på Kongsvingers beste restaurant, Manis. Noen fine dager hjemme, dog ikke like fint vær, men sånn er det, været kan man ikke styre.
Manis mat
Og skal man gå inn på ferskere nytt så er dagen i dag verdt å markere seg, Oslo åpner dørene igjen. Hovedstaden som har vært stengt siden November har endelig begynt å åpne seg så smått, og godt er det. Ikke at jeg har lidd noen nød, men det er egentlig ganske godt å kunne traske rundt i sentrum for å kikke i butikker iblant.
Manis drikke
Ukens stikkord er orden og struktur, og det er noe jeg har lyst å ta litt tak i for egen del. I form av rydding og litt planlegging, tida flyr og vil man ikke at den skal fly bort så får man legge litt planer og mål. Å få jobb er jo hovedprioritet selvsagt, men det er greit å kunne planlegge litt ting jeg har mer kontroll over også.
Utenfor Roverud hjemmet
I skrivende stund sitter jeg på toget tilbake inn til Oslo og funderer, på nettopp hva det var jeg skulle skrive. Og nå ser jeg jo at jeg har fått litt på papiret, så da kan man jo være fornøyd, ikke sant? For denne gang iallefall, neste oppdatering skal ikke ta like lang tid. Jeg har et annet tema som definitivt skal få sitt eget innlegg, og det er angående hva som foregår i Colombia for tiden og hvordan media her til lands håndterer større utenlands dekning. Annet innlegg som sagt, ha en fin dag videre folkens!
Heyo folkens, det er en ny uke og nye muligheter og det samme pjattet jeg pleier å skrive foran hvert innlegg som starter uken. Det har vært et lengre fravær av meg den siste tiden, men blogg livet har gått opp og ned, og jeg har kjent på den følelsen av å ville starte alt på nytt igjen. Men jeg tror jeg har klart det, altså å la være, for det er jo den blemma jeg har gått på hver gang siden 2013 eller noe. Vet ikke helt hvorfor men jeg er fornøyd med at ting har blitt beholdt og at bloggen faktisk har innhold. I senere tid har jeg feiret Påske i Oslo, eller jeg har vært ute på havet med venner i Sea of Thieves, og jeg har slappet av med god mat og trening. Ikke så mye annet å gjøre i Oslo i Påsken når alt uansett er stengt. Men jeg har ikke bare ligget på latsiden bloggmessig heller, for jeg har gjort litt omstrukturering her, og jeg holder fortsatt på med dette. Temaet er satt, og nå prøver jeg å gjøre de nødvendige justeringene for å få denne bloggen opp på beina igjen.
Jobbsøk holder jeg jo også fortsatt på med, det kommer jeg til å fortsette med inntil en av tre tilfeller inntreffer, enten 1: Jeg dør, 2: Jeg får jobb, eller 3: Jeg vinner usaklig mye penger. Det første håper jeg at jeg kan unngå, men de to andre er hjertelig velkommen til å hende. Foruten det så har jeg prøvd å komme igang med bildebiblioteket mitt igjen, det er nå i skrivende stund 36 tusen bilder som er på vent, og det er demotiverende mye, men jeg håper på å komme igjennom på noen dager eller mer. Vurderer sterkt å kjøpe en harddisk som jeg bare kan ta nåværende bildebibliotek inn på (backup) så jeg kan være litt friere med slettingen. Å slette kontrollert er en ting kontra det å miste bilder ved disk-svikt, noe jeg gjorde for noen år tilbake, det sugde. Men sletting er jo samme ting dersom jeg ikke er forsiktig så kan det fort hende jeg sletter noe jeg egentlig vil beholde, så derfor hadde det vært lurt med en slags backup igjen.
I det siste har jeg prøvd å finne en slags balanse mellom ting når det gjelder det omtalte spørsmålet om å ha en side for ditt, og en side for datt. Det gjelder både Facebook og Instagram, og nå har jeg tatt steget på Instagram ved å ha en “proff” konto, og en “personlig” konto, vi får se hvordan det går i lengden. Jeg hadde jo helst sett å bare ha en, men i samme tid føler jeg ofte at jeg vil legge ut et bilde, men at jeg stopper meg selv siden det ikke passer med bildeserien jeg allerede er i gang med å publisere. På Facebook opprettet jeg siden Owlando gaming for å kunne dele spillstreams og lignende, men den slettet jeg, beklageligvis til dere som følger Owlando på Facebook så vil nå denne siden også regelmessig ha spill-streaming i tillegg til bloggposter, og bildeopplastninger.
Så til den seneste og ferskeste delen av denne oppdateringen, jeg har lagt ut en ny video på YouTube, halleluja, det tok jo bare altfor lang tid. Men her er den altså, jomfruturen, både på YouTube og på bølgen. Det er en spillvideo, og introen til Sea of Thieves, videoen får snakke for seg selv. (Ja jeg vet det er for høy lyd på stemmen, men det er fikset til neste gang.)
Takk for meg og jeg ønsker dere alle en fantastisk uke!
Heyo og velkommen tilbake, det har gått litt tid siden sist, men nå er jeg tilbake med en ny ukens anbefaling. Og denne gangen er det en god Norsk klassiker. Vi er i tv segmentet og anbefalingen denne uken er tv serien Hos Martin, sendt på TV2 i perioden 2004-2005. Ganske kort periode men god underholdning for de som blant annet likte serier som Mot i brøstet og Karl & Co.
Flere av skuespillerne derfra er også med her, med blant annet Sven Nordin i hovedrollen som Martin Amundsen, eier av restauranten “Hos Martin”. Med bestevennen Lars (Nils Vogt) og kjæresten Elisabeth (Henriette Lien) så har vi en kjent stab som backer denne komedien. Komedien baserer seg rundt livet til Martin og hvordan han håndterer de mange hendelser i hverdagen.
Humoren er som tidligere nevnt lik den du finner i Mot i brøstet og Karl & Co, ikke så rart når Sven Nordin og Nils Vogt igjen møtes i humor sjangeren. Man kan finne episoder på Youtube og det er mulig å finne hele serien på DVD, ukens anbefaling med andre ord. God helg!
