Klokken 05 er for tidlig, virkelig for tidlig, spesielt når man går til sengs bare noen timer i forkant. Idiotisk, å ja, men verdt det, å ja! En fordel med å stå opp så tidlig er å få med seg den fine soloppgangen, og lyset som skinner over byen i det solen beveger seg oppover. I gatene er det tomt, ikke så mange andre som er oppe, noen er på vei hjem etter å ha senket sin siste Spritz for kvelden. Her går jeg ferdig pakket og klar for å finne flybåten, ja, flybåten. Det er som flybussen, bare at det er en båt. Den går selvfølgelig rett utenfor Piazza San Marco, så jeg får sagt hadet til konsertområdet og til Laura. Ikke at hun var der, men jeg liker å tenke at jeg sa ha det til henne. Helt ærlig så sa jeg faktisk arrivederci Laura.
Det er litt tårer i øynene når Venezia stadig blir mindre og mindre i det båten suser avsted, det har vært få men flotte dager. Dette er en by jeg vil tilbake til igjen, på Lørdagen før konserten delte jeg bord med noen Amerikanere, Brad og Jennifer, nei ikke kjendisene, men kjempe greie folk som også betalte maten for meg siden de syntes jeg også var en grei person. Brad fortalte at første gangen han var i Venezia så lovte han å komme tilbake, med sin fremtidige kjæreste. Nå var han her igjen med sin kone, han holdt løftet sitt. Jeg har i grunn lyst til å gjøre det samme, men i frykt for at det skal gå lenge til, så bestemte jeg meg for å endre litt på det, så jeg lot være å ta en gondol-tur. Det skal jeg spare til jeg kommer tilbake hit med min fremtidige kjære. Anyways, jeg skal tilbake hit, med eller uten kjæreste.
På flyplassen skal de ha poeng for å være den letteste Italienske flyplassen jeg kan huske å vært på, ikke det at de andre var vriene. Men i Milano ble det nesten mistet fly pga forsinkelser så den flyplassen bare løp jeg gjennom. Det var litt min egen feil, men også togets feil. Neida, jeg tar alt det på min kappe. Bedre planlegging, ikke at det er min sterke side uansett. Allora, på flyplassen rakk jeg en kaffe shakerato, croissant og å løpe bort til innsjekkingen i tide til da personalet kom. Skal dele noe med dere, italienske kvinner er meget vakre, og det gjaldt også damen i skranken. Hun var veldig hyggelig, vakker og behjelpelig, så til tross for fullbooket fly, så ble det plass på meg, og med vinduet, for en luksus. Ser jeg henne igjen skal jeg be henne på kaffe, per certo!
Turen hjem til Oslo gikk raskt i form av å sove hele turen, for å så bli vekket av en beskjed om å rette opp setet mitt. Takk, for en fin tur, for enda et herlig besøk i Italia. Jeg kommer til å savne kaffe, desto mer jeg besøker Italia desto mer blir jeg klar over hvor god kaffen faktisk er der nede. Hvor neste plass i Italia blir aner jeg ikke, men tro meg, det blir mer, så stay tuned eller hva de nå sier. Arrividerci for nå, Italia.
#owlando
Leave a Comment