Forrige helg var jeg og to kollegaer i Berlin sammen, det ble planlagt for noen måneder siden at vi skulle ut på reise sammen. Destinasjonen ble Berlin, og siden det ble i Desember så var det jo perfekt anledning for å oppleve Tyske julemarked, eller Weinachtsmarkt som det heter lokalt.
Det ble tidlig avreise Lørdag morgen, veldig tidlig, altfor tidlig. Å stå opp klokken 05 på en helg, frivillig, det er sinnsykt spør du meg. Men vil man ut med et tidlig fly, så må man ofre litt. Heldigvis er turen på over en time, så det går an å få med seg litt ekstra søvn på veien. Som sagt så gjort, jeg sov som en stein gjennom hele turen. Våknet brått av at flyet smalt i bakken, og da var man fremme i Berlin.
Det første vi gjorde var å komme oss til turistinfo senteret, fikk kjøpt 24 timers billett som var gyldig for alt av transport innenfor byen. Deretter gikk turen videre til Berlin haubtbahnhof, basically Berlins svar på Oslo S. Stort og fint ja, og rett ved stasjonen lå plassen vi skulle bo. Meininger Hostel Haubtbahnhof. Et meget godt hostel, det vil jeg absolutt anbefale for folk som skal til Berlin og ikke ønsker å bruke masse penger på hotell. Betalte faktisk bare 297,- for èn natt der. Voldsomt billig! Les mer om det her.
Etter å raskt ha lokalisert hostellet så gikk vi i retning et vitenskaplig museum som het Futurum. Der brukte vi nesten latterlig mye tid, og det var rett og slett fordi det var veldig interessant. Man lærte mye om muligheter i fremtiden, og teknologiens utvikling fra start til der vi er i dag. Visste du for eksempel at mikrobølgeovnen bare ble til ved ren tilfeldighet?
Etter museumet og litt souvenirshopping så gikk turen videre, bokstavelig talt, vi gikk til Brandenburger Tor, hvor vi basically så et monument tildekket av presenning. Det var vedlikehold, noe som i seg selv ødela hele det majestetiske ved monumentet. Allora, jeg var for sulten uansett til å kunne fokusere. Vi dro videre til en restaurant ved navn Red Camel, et steakhouse. God mat til en en grei pris, kan absolutt anbefales videre, til tross for at det var helt tilfeldig at vi endte nettopp der.
Etter maten dro vi tilbake til hostellet, vi tok t-banen, rett og slett fordi vi alle var lei av å gå by now. Berlin er en stor by i den forstand at det er langt mellom ting, og du bør absolutt sette av litt tid til å lære deg å bruke kollektivtransport. Det vil du spare dyrebar tid på, i vårt tilfelle hadde vi jo uansett bare litt over 36 timer i Berlin. Apropos det å kaste bort tid, vi gjorde nettopp det siden vi dro tilbake til hostellet, og der skulle vi bare hvile litt. Men det ble å ligge å snorke til klokken ble halv ti på kvelden. Det var legit litt vrient å komme seg ut igjen. Men vi klarte det.
Målet for kvelden var å følge tips fra resepsjonisten, ved å reise til Monkey bar. En plass som lå i Zoologische garten området, noen stopp med t-banen ble det. Fordi himmelen åpnet seg og været gikk fra å bare være kaldt, til kaldt pluss regn, en absolutt IKKE-favoritt.
Etter litt så fant vi frem, og rett i en kø, lite visste vi hvordan denne kvelden skulle gå. Etter ca tyve minutter i kø var vi endelig inne, i en bar som var så stappet at det ikke engang var gøy. Køen burde vært et ganske klart rødt flagg for at akkurat noe slik kunne skje, men joda, vi fikk i allefall besøkt Monkey bar. Vi gikk raskt uten å kjøpe noe som helst, musikken var for høy, køen i baren var for lang. MEN alt i alt var det et meget fint sted, så jeg vil tro at å reise dit på en sommerkveld hadde vært bedre. Dette sier jeg pga de hadde et fint uteområde med bra utsikt siden det lå i 7. etasje. Men igjen, regn og kulde byr ikke akkurat på lysten til å stå ute å chille.
Vår plan-b var en irsk pub som skulle være rett ved siden av, det tok litt lengre tid å finne denne da en lå i kjelleren på et kjøpesenter. Vi kom omsider frem til den, og det var så langt vi kom, en av vaktene utpekte seg en av oss som mistenkelig, og sa at vedkommende gav ham dårlige vibber. Vi andre kunne komme inn, men ikke den mistenkelige, og selvsagt gikk vi ikke inn. Uhøflig vakt, en definisjon på en ekte drittsekk vil jeg si, man sier jo ikke sånn til folk uten noe grunnlag. Og det skal sies på dette punktet hadde vi ikke engang rørt en dråpe alkohol.
Videre la jeg inn personlig veto på å spise på KFC før vi evt søkte videre til en ny plass, og fy flate så deilig det var med fritert kylling etter å ha vært ute å gått så lenge. Det er legit litt synd at vi ikke har KFC i Norge, jeg begynner å skjønnne greia.
De neste timene gikk med til å lete etter plasser, som enten var fulle, reservert eller stengt for kvelden. Jeg kom med et forslag om å bare dra tilbake til hostellet for å chille i baren der. Noe vi endte opp med å gjøre, det ble øl og i seng rundt 02 på natten. Berlin leverte ikke varene for uteliv på Lørdagen.
Neste dag våknet vi klokka 08, “Sofia” hadde dukket opp. En mystisk fjerde person på vårt lille hostel rom, vi var tre som reiste sammen, men rommene har jo plass til fire. Så “Sofia” var med oss, hun sa hei, god morgen, og hadet før hun raskt var borte igjen. Hun skulle sikkert rekke et tog!
Vi derimot lå litt lengre, og gikk rett ned på frokost, som vi måtte betale litt ekstra for, men det var utrolig verdi vi fikk for de 100,- det kostet. Buffet med masse gode valg, enda et pluss til dette hostellet altså.
Etter en altfor god frokost tuslet vi igjen til Zoologische området, dette fordi vi dagen før (bar forsøket) fant ut at det var et stort julemarked der. Det var mitt eneste mål for turen, å besøke et tysk julemarked. Så vi dro dit, og gikk litt rundt i noe som sannsynligvis ville vært fantastisk stemningsfult dersom det ikke var for total mangel på snø. Det var heller ganske regnfullt og kaldt, men hey, det var fint å få besøkt et ekte tysk julemarked.
Videre derfra dro vi ned å lekte ekte turister ved å både se restene av Berlin-muren, Postdamer Platz, Checkpoint Charlie og til sist tv-tårnet.
Sistnevnte ble til sist høydepunktet på hele turen, for når vi først kom frem til tårnet så fikk vi beskjed om at det var fullbooket ut dagen. De anbefalte å komme tilbake neste dag, og å booke online i forkant. Men eneste stedet vi skulle senere den dagen var flyplassen for å komme hjem til Norge igjen. MEN, vi prøvde, det skader jo aldri å prøve.
I det vi skulle slå oss til ro med at vi ikke fikk sett tv tårnet, så ropte noen strangers på oss. De fortalte oss at de var en gruppe på åtte personer, men at tre stk derfra ikke ville se tv-tårnet. Så de tilbydde seg å selge billettene til oss, det tilbudet hoppet vi på, og slik kom vi oss opp i tårnet.
Det var en nydelig aktivitet, nydelig utsikt, god stemning med rolig musikk og lysene fra den gigantiske byen Berlin. I tillegg var det veldig hyggelig å snakke med disse menneskene som viste seg å være fra Italia. Kjære italia, jeg elsker italia! Og han het selvfølgelig Mario, jeg digget det. De bodde i Napoli regionen, og dersom alt går som det skal så skal jeg reise å besøke de en eller annen gang til våren. Så slik gikk det til da vi fikk nye Italienske venner, i tv-tårnet i Berlin. Sånn kan det gå, det å reise er herlig!
Etter turen i tårnet bar det rett til flyplassen og en time i kø for å komme seg igjennom sikkerhetskontrollen. Flyplassen var ikke veldig imponerende, men jeg håper det går mer på terminal 2 enn resten. Terminal 1 er sikkert mye bedre. Allora, flyet ble forsinket, og vi kom hjem til massivt snøvær hjemme, jippii! Det er snart jul nå!
#owlando
Leave a Comment