Da var jeg her igjen, sånn over halvveis uti måneden, det har jo blitt litt sånn. Men akkurat i dag skal jeg skrive litt om rutine, noe jeg som regel aldri har hatt stort av i livet. Jeg lever litt mer på dag for dag basis, det som skjer det skjer, og mitt motto i lang lang tid har vært “just wing it”. Og det har gått i alle disse årene uten noe større eller mindre problem, men i det siste har jeg merket at jeg har kommet inn i noe så utrolig som en slags rutine.
Jeg velger å kalle det en slags rutine, antageligvis fordi jeg selv er redd for det ordet da jeg i lengre tid som barn var livredd for å bli voksen, fordi da var man kjedelig, da var man låst i en rutine som for meg på den tid virket som total frarøving av frihet. Den dag i dag så har jeg vel fortsatt et noenlunde lignende syn, som igjen leder til at jeg bruker setningen en slags rutine.
Men så var det denne typen rutine da, hvordan havnet jeg i den? Okei, vi må alle være ærlige, de fleste av oss er allerede låst i en rutine uansett om de liker det eller ei, den rutinen kalles jobb. Det er noe du som regel gjør en stor del av uken uansett, så den ser vi bort ifra. Neida, det jeg mener er at jeg har fått litt fastlåste aktiviteter som egentlig også tar opp store deler av uken min, uten at jeg egentlig har tenkt over at de faktisk gjør det. Jeg ble litt klar over det når jeg tidligere uken ble spurt av en venninne om vi skulle møtes en dag for å ta en kaffe, og jeg innså at jeg kan ikke Mandag, jeg kan kanskje Tirsdag, jeg kan ikke Onsdag, jeg kan ikke Torsdag, og sannsynligvis ikke Fredager. I helgene er det kanskje allerede andre planer for begge parter, og vipps, da var det bare umulig. Så ble jeg spurt om hva med neste uke, og da var svaret, jeg gjør dette hver uke…
Så ja, jeg synes ukene har gått raskere og raskere i det siste, men det kan jo henge sammen med at jeg nettopp nå er havnet i en slags rutine. Men til nå så må jeg si jeg liker det, det er hyggelige akitivteter som opptar min hverdag, og jeg begynner nå nesten å lure på hva jeg fylte dagene mine med før jeg havnet i dette. I samme tid så føler jeg at jeg har tilegnet meg mer personlig nytte også, så det er jo en super bonus.
Rett og slett på grunn av det så kan jeg leve med det at jeg nå har havnet i en litt mer rutineaktig hverdag, litt låst, men det er helt greit. Kanskje dette blir varende en stund, men for alt jeg vet kan det hende det er helt annerledes igjen om noen måneder. Apropos rutiner, du kan sikkert lese ut fra hele dette innlegget at det ikke var så altfor stor mening i det, annet enn å fortelle nettopp dette. Jeg kan nå avsløre at selve innlegget i seg selv også er en del av dette prosjektet, jeg har lyst til å få igang det å blogge igjen. Jeg gjorde det så mye mer før, men til slutt falt det bare bort, og jeg vet at jeg egentlig vil drive mer med det, både det, foto, video og alt det andre jeg gjorde før. Jeg må bare klare å få… en rutine av det.
Takk for meg!
#owlando
Leave a Comment