Wake me up when September ends, er ordene i en låt jeg ikke helt husker navnet på. Om ikke den bare het nettopp det, det kan også være.
Allora, da er jeg tilbake med et innlegg som på en måte introduserer Oktober med en re-cap av September. Det var aldri planen å ikke skrive i September, men det var helt klart en odds for at det ble sånn.
September, en måned jeg begynte med en litt ny struktur på mye. Nå driver jeg med klatring, italiensk skole, i tillegg til de vanlige greiene jeg fyller ukene med. Samt at jeg har begynt å prøve å få orden på døgnrytmen via Pokemon Sleep. Ukene er kortere men jeg føler jeg får mer ut av de enn hva jeg pleide.
September startet med betydelig bedre vær enn hele Juli og August kombinert, og det var jo digg selv om jeg ikke har badet noe mer av den grunn. Jeg har i siste tiden begynt å innse at både klatring og italiensk kanskje ikke bare er en periode, godt mulig de begge er kommet for å bli. Noe jeg er meget fornøyd med, og jeg sitter i skrivende stund å planlegger en tur til Napoli. Som en slags avslutning på året, for da har jeg klart Milano, Roma, Venezia og Napoli på ett år! Ja, jeg er opphengt i Italia om du lurte!
Jeg har kjøpt meg noen ekstra studiebøker å jobbe med ved siden av skolen, så jeg er litt overrasket, da jeg aldri har vært en god student og ei heller en engasjert og motivert student. Men akkurat dette, det brenner jeg for, eller noe må det jo være!
September ble avsluttet med en stor jobbfest hos Norwegian, og det var utrolig gøy å kunne dra ut med den herlige gjengen jeg jobber med til daglig. En perfekt kveld, selv om påfølgende dager var litt tunge, men det hører med til en god fest. Tja, mer var det vel ikke å si om September, nå er jeg klar for Oktober!
La oss se hva som skjer!
#owlando
Leave a Comment