Da var min reise kommet til sin ende, jeg har nå over den siste måneden reist fra Australia til Singapore, derfra til Filippinene, en spontan tur innom Malaysia og videre derfra til Vietnam, og til sist over til Thailand. I Thailand oppholdt jeg meg både i Bangkok og så hjemme i Kamala som ligger på øya Phuket.
Det har vært litt av en tur, den største turen jeg har gjort i hele mitt liv. Alene, og med selskap på deler av turen, jeg har kommet meg igjennom så mange plasser, fått sett og opplevd utrolig mye. Og backpacker livet er virkelig noe jeg elsker. Verden er flott, og denne reisen har gjort at mitt mål om å se hele verden før jeg forlater den bare har blitt enda sterkere. Jeg har fått nye venner på turen, og lært å kjenne meg selv på mange nye måter.
Jeg hadde vel aldri trodd at veien til Norge skulle bli slik, og at det rent spontant dukket opp som en idé i hodet mitt bare fordi det var lang ventetid i Singapore for et direkte-fly hjem til Norge. Men ja, derfor liker jeg å være spontan, for denne opplevelsen ville jeg ikke vært foruten. Jeg mener også man vokser veldig på turer slik som dette. Og ja, til alle dere der ute som først og fremst tenker hvor farlig og uansvarlig det er å gjøre noe sånt. Ja, til tider kan jeg være enig om at det fort kan oppstå farer på slike turer, og at å legge ut uten noen spesiell plan kan være litt dumt. Men på den andre siden, man kan aldri planlegge alt, ting kan skje, og det vet man aldri. I samme tid så er man voksen nok til å skjønne at man må bare gjøre det beste ut av situasjonen til enhver tid. Ja, det kunne gått galt noen ganger her, men det gjorde ikke det, og man kan alltids finne løsninger på alt. Og selvfølgelig, hadde noe alvorlig skjedd måtte jeg jo bare ha avbrutt det hele og reist direkte hjem, så jeg hadde jo alltid det som backup. Med riktige reise teknikker så kan man holde seg trygg igjennom det meste.
Det at jeg har to reiseglade foreldre har også hjulpet mye her, jeg har reist siden jeg kunne gå på to bein. Å være på en flyplass er for meg like naturlig som å være på en bussterminal eller tog-stasjon. Å navigere rundt kan jeg takke mange gåturer med mamma og pappa for, vi har gått mye i utlandet, og i senere tid har pappa og jeg hatt mange weekendturer til byer i Europa. Der lærte jeg mye som jeg tok med meg på denne reisen. Til sist har jeg også en veldig god retningssans, som har hjulpet mye den også. Og der igjen, skaff alltid en telefon, ha en backup telefon, med lokalt sim-kort, og appen TripAdvisor. Mye kan du klare med det, og i møte med mennesker kan man alltid finne løsning på eventuelle problemer.
Alt i alt har dette vært en tur som får terningkast 10/10, og grunnen til at jeg tok dette opp igjen i år, var fordi jeg aldri har vist bilder fra denne turen til omtrent noen. Noen få av de har vært på Instagram, men det har vært det. Nå er det fem år siden, og planen var å følge med dag for dag, men det skjedde ikke grunnet tekniske problemer her hjemme. Nå som viruset regjerer så savner jeg det å reise, og jeg håper at neste år kan by på litt reiser utenlands igjen. Og jeg tror jeg setter meg som mål å ta en stor reise i 2022 igjen. For å gå igjennom disse bildene og minnene, det har vekket til live behovet for en reprise.
Nå her er siste natt, en natt i Bangkok, på luksushotell, siden jeg unnet meg det den siste natten. Og siden jeg har reist så mye med Tiger Airways så fikk jeg en promotion som det heter, og det var 80% rabatt for en natt på valgfritt hotell. Og da bestemte jeg meg for en av de dyrere i Bangkok. En natt, 1500,- ble det. Og fy for en deilig natt!
Jeg stod opp grytidlig, brøt meg ut av hotellrommets vindu og klatret på taket, det var absolutt ikke lov. Men dette var noe jeg måtte se, soloppgangen over Bangkok, en siste gang før jeg vender nesen hjemover til Norge.
Owlando
Leave a Comment