Den 20. Mars fikk jeg meg et liv ved siden av den da sterkt pregede Corona hverdagen. Et liv i form av et spill, Animal Crossing, du har sikkert hørt om det, for det har faktisk vært en ganske så stor snakkis rundt om i verden. For de av oss som spiller tv-spill så var dette en gave, dette og Call of Duty: Warzone, som jeg også spiller en del for tiden. Men i motsetning til CoD som basically bare handler om å skyte folk på mange forskjellige måter, så er Animal Crossing noe helt annet. Hvis jeg skal beskrive spillet med ett ord så er det: chill.
For ja dette spillet er nettopp det, det er chill i spillformat, eller rett og slett en liten lykkepille. Og det kom i grevens tid, samme tid som veldig mange av oss endte opp i enten karantene eller hjemmekontor. Dette spillet ga oss muligheten til å stikke av fra alt (det står faktisk i introen av spillet), og å reise ut til ukjente eventyr, nærmere bestemt en øde øy. Her på øya skal man lage sitt eget lille samfunn, og det er her eventyret starter, og timene forsvinner.
For det er mye å gjøre når man kommer til en øde øy, heldigvis så er man strippet for menneskelige behov som mat og søvn, i allefall i spillet. Ditt eget matinntak og søvnbehov i det virkelige liv må du fortsatt ta vare på, helst. Men ja, man får med seg et reisefølge på tre vaskebjørner og to tilfeldige dyr som også var drit lei av hverdagen. Så nå er dere alle på øya og skal begynne det nye livet, man starter som campers og utvikler det dag for dag. Og det er det her som er så genialt, spillet baserer seg på real time, eller den virkelige tid, eller hva man nå skal kalle det. Poenget er at spillets dager, årstider følger den virkelige verdenen, med andre ord er det vår på øya mi nå, og det går mot sommer. Ting må bygges, og det tar faktisk litt tid før ting blir bygget, og du kan heldigvis ikke kjøpe deg igjennom spillet med ekte penger, tar det ett døgn å bygge et nytt hus så tar det ett døgn, ferdig snakket. Med mindre man vil “jukse” ved å tukle med klokken på spillkonsollen, men det gjør vi ikke! Ikke for å spolere ting heller men du får også lære litt om hva ordet gjeld betyr, for du får nemlig ikke alt dette gratis, det kostet deg ganske mye bare å reise dit, og alt du bygger, så du lærer fort hvordan du kommer i stor gjeld til noen. Og forhåpentligvis lærer du også hvordan du kommer ut av den, om du noengang gjør det.
Etterhvert som man spiller så utvikler samfunnet seg stadig, flyplassen åpner allerede etter dag en, så dersom du føler at de tilfeldige dyrene du fikk med deg på lasset ikke var nok, så kan du møte venner og ukjente også. Og her vinner spillet ganske mye, for ja, det er ekstra gøy med venner, man besøker hverandre, man deler ting, og man har selskap av hverandre. Enn så lenge får man ikke gjort så mye mer enn det, men kanskje kommer det oppdrag og minispill også der man kan ha med seg vennene sine. Jeg har bodd i dette spillet mye av fritiden min, og tro meg, det har vært en del i denne perioden. Nå i de siste dagene har det stått litt stille, men det er mer pga min egen kreative tørke, og mangelen på inspirasjon til å begynne å utvikle øya videre. I mellomtiden så hogger jeg trær, planter frukt, høster frukt, og selger ting på aksjemarkedet i spillet. (Ja, det har det også, sant skal sies så har jeg også kjøpt Norwegian aksjer i det virkelige liv pga dette.) Alt i alt så er dette det perfekte å fordrive tid på samtidig som man kan kose seg gløgg ihjel av et spill man spiller i eget tempo.
Perfekt spill for tiden, eller som vi kaller det…
Owlando
Leave a Comment