Karantene-bloggingen som det ikke ble noe av

Vi er langt ute i Coronaviruset sin tid, det har faktisk kommet så langt at det i Norge ser ut til å avta. Litt kontraster fra resten av verden der det fortsatt herjer, men vi får nå håpe på det beste og se hvor det fører hen. Enn så lenge har jeg klart meg uten Corona, tross min likegyldighet til viruset så har jeg ikke blitt smittet. Men det er vel ikke så rart når man uansett har hjemmekontor og antallet personer jeg møter daglig kan telles på en hånd. Det er vel også derfor grafen i Norge heller mot mer positive sider, altså vi begynner å få kontroll på ting.

Tidlig i Mars stengte store deler av Norge ned, og hverdagen ble snudd på hodet for de fleste av oss, og for noen ble det karantene, med andre ord sperret av fra samfunnet i en to ukers periode. Takk Gud for at vi har internett i disse tider, selv om det også var i fare i begynnelsen, internett var ikke helt beregnet på at folk over hele verden skulle ha hjemmekontor/karantene, så det var nært ved å få kapasiteten sprengt. Påskeferien kom og den fløy forbi like fort som alt annet, og nå er vi akkurat i midten av April. Corona har vært med oss i snart to måneder, og Norge skal i neste uke åpne seg litt mer. Noen ting vil komme tilbake til det vanlige igjen, og jeg er spent på hvordan det vil gå. Jeg hadde faktisk regnet med å få viruset ganske tidlig siden min daværende jobb inneholdt mye reising og det å treffe mye folk, men heldigvis ble det satt på pause inntil videre. Vi er fortsatt i pause, og har fått midlertidig jobb innenfor førstelinje brukerstøtte, noe som passer meg helt fint i grunn.

Men jeg hadde jo stå store planer om å dokumentere alt det her, ved å skrive dag for dag blogg om livet i karantene, det ble det jo absolutt ikke noe av. Og jeg føler poenget er seilt forbi for lenge siden nå som ting begynner å gå tilbake til det normale. Selvfølgelig hvis jeg klarer å pådra meg dette hersens viruset nå i end-game perioden så skal jeg selvfølgelig føre en karantene-blogg. Men det er jo litt kjipt, både pga vær og vind, men også fordi jeg da har klart meg igjennom den værste perioden, så å falle på slutten er litt kjedelig.

Uansett, dette er også en uttalelse om å nå offisielt begynne å publisere bloggen min på blant annet Facebook, Twitter, og LinkedIn igjen, det har vært over ett års pause, men jeg føler at det må til for å få flere lesere enn hva man kan telle på en hånd. Jeg kommer ikke til å være i trynet på deg å si les bloggen min, men jeg kommer nok til å dytte inn en link eller to i ny og ne i din sosiale nyhetsfeed. Just so you know.

Og jo, YouTube prosjektet går også sin gang, sakte men sikkert. Jeg trodde opprinnelig at hjemmekontor tilværelsen skulle gi meg litt mer tid til å være kreativ. Men når sant skal sies, etter å ha sittet stille i en stol i 7,5 time så frister det lite å sitte der enda noen timer. Derfor har det gått dårlig med den der redigeringen. Men jeg skal bli bedre på det, og forhåpentligvis kan jeg komme meg ut litt oftere snart. Men men, alt til sin tid.

Følg gjerne med videre, så får vi også se hvor dette blogg eventyret fører hen.

Owlando

Leave a Reply

%d bloggers like this: