Dette innlegget hadde jeg tenkt å skrive for en stund siden, men det har vært mye som har skjedd i det siste, og ting i omverdenen har vært veldig relaterbart til nettopp dette innlegget. Hovedårsaken til at jeg ville skrive om dette er fordi jeg i lengre tid har følt at jeg ikke gjør stort i hverdagen, det har blitt en vanlig rutine bestående av jobb, trening, spising og soving. Noe de fleste av oss sikkert er vant med, en helt standard A4 hverdag. Det er greit nok det, men for meg har det alltid vært noe jeg har prøvd å unngå. Og i mange år har jeg unngått det, helt til jeg for litt siden satt i tankeboksen og innså at det er jo nettopp denne rutinen jeg har befunnet meg i over lengre tid. Det kan godt også være derfor jeg i perioder har følt meg nedstemt, jeg vil ikke direkte bruke ordet deprimert, men litt nedstemt. Ting har liksom ikke vært så viktig, og jeg har ikke akkurat gledet meg til noe som helst over en stund. En litt kjip situasjon for å være helt ærlig.
Men i den siste måneden, har jeg grunnet inspirasjon fra omverdenen, begynt å ta litt mer sjanser, gi litt mer f i hverdagsrutinene, og bare hoppe på ting rett og slett. Det begynte med en spontantur til Roma da anledningen dukket opp. Deretter ble det spontanbestilling av Laura Pausini konsert i Venezia, uten noe som helst tanker om hvordan jeg faktisk skal komme meg til Venezia. Den konserten er kommende Lørdag, og forrige helg var jeg i London på spontantur for å se Harry Styles på Wembley. Alt dette er og var meget lite planlagt, og fy så deilig det var med akkurat det. Det å kjenne litt på å leve igjen, og å bare gjøre ting uten å tenke så mye igjennom alt i forkant. Jeg liker det sånn, det er slik det skal føles, og jeg kommer til å følge det fremover.
Omverdenen har også i samme tid gitt meg en stadig påminnelse om hvor skjørt livet er, og at man aldri kan vite noe sikkert, et farvel kan komme som lyn fra blå himmel. Man kan aldri være forberedt, og selv om man i noen tilfeller kan forberede seg, så kan man alikevel ikke forberede seg når dagen først kommer. Det har vært en meget viktig vekker for meg, og har bare vekket iveren for nettopp YOLO. For de få som ikke helt vet hva YOLO betyr så står det egentlig for you only live once, som på godt norsk er: Du lever bare en gang. Det fremmer poenget med å få mest mulig ut av livet så lenge man har det, gjøre ting uten å alltid måtte tenke, rett og slett det å bare leve i nuet. Jeg føler det er viktig, men også meget riktig, man vet jo aldri. Så ja, yolo!
#owlando
Leave a Comment