Sliten og trøtt etter gårsdagens opplevelser så våknet jeg til i ni tiden, utrolig nok ble jeg ikke syk av å stå i regnet i flere timer. Jeg fatter det ikke, men jeg er evig takknemlig for å ikke bli syk en av de få dagene jeg har her. Alt jeg hadde av planer for dagen var å se meg om i Venezia samtidig som jeg skulle være forberedt til å stikke til konserten med Laura. Men dagen måtte starte med kaffe, og det var tydeligvis også planen til Justice så da dro vi like gjerne på en kafe sammen, han hadde uansett gjort litt research om en god kaffe sjappe rett i nærheten. Så vi dro dit, tok kaffe og vandret rundt flere timer i byen, basically gikk hele dagen med til det. Gondoler, trange gater, sjarmerende butikker, vakre bygg, og en badeand butikk. Jeg elsker Venezia!
På kvelden var det endelig duket for Laura, mitt store høydepunkt, over ti år som fan så skulle jeg endelig få se og høre henne LIVE! Jeg var der ganske tidlig for å kjøpe merch, og nå forstår jeg fullt og helt hva en venninne av meg mente med det å kjøpe masse merch. Ærlig så ble det to t-skjorter og et headband, jeg tenkte ikke så mye over hva det kostet egentlig. Det var faktisk ikke så dyrt. Så ble det en liten omvei for å haste-spise pizza slik at jeg slapp å være sulten før Laura går på scenen. Klokken åtte så begynte området å bli oversvømt igjen, akkurat slik som forventet. Men i dag var jeg klar med både poncho og sånne spesial støvler, jeg ble stående ute i det i går, men i dag tar jeg ingen sjanser, jeg skal se Laura.
Og det ga tydeligvis såpass stort inntrykk på både sanser og følelser, for jeg begynte faktisk å gråte da en av mine favorittsanger ble sunget foran meg. Jeg har jo sett og hørt folk gråte på konserter av ren glede eller hva det enn er, og nå har jeg også kjent det på kroppen, en magisk følelse. Og for en lineup, Laura leverte virkelig, og jeg fikk også øvet Italiensken min ved å PRØVE å forstå hva hun sa mellom sangene. Noen ting skjønte jeg, og andre ting skjønte jeg ikke, men jeg er ganske stolt over å ha skjønt en vits og kunne le sammen med havet av Italienerene rundt meg. Jeg lurer på hvor mange andre Norske som var blant publikum, det er ikke utenkelig at det bare var meg der. Om bare Laura visste.
Når konserten var over gikk jeg tilbake til hotellet, men jeg var så giret på energi og glede at jeg hentet kameraet jeg IKKE fikk ha med på konserten. Så gikk jeg ut igjen, for en liten Venezia by night tur, det var fest i byen, en del av meg skulle ønske jeg kunne nok Italiensk til å gå bort å slå av en prat pluss ta en spritz med gjengen. Men nei, jeg gikk alene for å ta bilder av mørket og arkitekturen, neste gang, neste gang! En gang i to tiden var det hjem å legge seg, for neste morgen skal det planlegges godt. Mest mulig må gjøres på en dag!
#owlando
Leave a Comment