Italia: Veien fra Roma til Venezia

Klokka 04.15, alarmen går og det er et lite kappløp om å komme seg raskest mulig ut av leiligheten. Ut på tur, aldri sur, men kunne godt ha sovet litt lengre for det om, men flyet til Roma går 07, så da er det bare å komme seg ut! Flyet venter ikke på noen!

Ved innsjekk så blir jeg møtt av en hyggelig fyr som syntes at plassen jeg hadde ikke var så bra, så han ombooket meg til en bedre plass og lot meg gå først til boarding. Gud som jeg elsker Norwegian familien, og ja, jeg jobber der og reiser på noe som heter ID billett, eller gambling billetten som mange kaller det. Kort fortalt betyr det at du er standby, og at dersom flyet ikke er fullbooket så kan du få en plass til en grei ansattpris. Merk at det er hvis, det kan være du ikke får flydd også, derav gambling.

Men jeg fikk fly, og fikk en plass med ekstra benplass, perfekt for de neste tre timene med snorking. Jeg ble vettskremt når jeg ble vekket av et stort smell, flyet traff bakken i Roma, og vipps var jeg fremme. Klokken var 10.30. Første og beste tog fra flyplassen og til Roma Termini, for jeg skal ikke være i Roma denne gangen. Jeg skal videre til Venezia.

Vel fremme ved Roma Termini så hadde jeg en time på meg, min litt lite planlagte reiserute har gått etter planen så langt. Og med det rakk jeg en croissant og en kaffe shakerato, en spesial italiensk iskaffe som var veldig god og veldig spesiell. 12.55 gikk toget fra Roma Termini i retning Venezia, og heldigvis rakk jeg det med god margin, jeg må innrømme at jeg gjerne kan regne bedre margin neste gang. Nå var det bare flaks at flyet og alt annet var i rute.

De neste tre timene og femtifem minuttene ble tilbrakt på Tren Italo, nydelig utsikt over det italienske land. Lynraskt tog, god service og italiensk musikk på ørene, det var en herlig tur! Tiden til Venezia gikk veldig raskt egentlig.

Fremme i Venezia så var det første som møtte meg synet av Gondoler i vannet, det ropte på en måte Venezia til meg og jeg elsket det. Så var det bare å begi seg ut på eventyret i Venezia, jeg innså kjapt at det var litt av en labyrint, der det meste av det jeg vanligvis navigerer etter ble fratatt. Trange gater, uten spesielt syn opp mot himmelen, og veldig mange like bygninger, det var ikke helt lett. Så jeg måtte gjøre som gjengen bak meg, ty til Google Maps, for å finne frem til mitt hostel. Det tok litt tid å navigere selv med Google maps, men omsider kom jeg frem, og da innså jeg at jeg ikke hadde et enkeltrom som jeg trodde. Jeg hadde visst tenkt feil, så jeg hadde en seng i et rom delt av fire stk. Der var Dan, Justice og Pablo (jeg tror han het det). Etter kjapt tips fra Dan så satte jeg kursen ut og i retning Piazza San Marco, og området for konserten til Laura, tydeligvis var det tre dager, og det var utendørs, så jeg kunne få med meg den første allerede i kveld, gratis!

Og for en kveld det skulle vise seg å bli, himmelens sluser åpnet seg, og jeg skjønte fort hvorfor folk gikk i poncho og rare plast-støvler utenfor skoene. Hele området ved San Marco blir regelmessig oversvømt av høyvannet, det er fordi Venezia ligger såpass lavt, noe jeg burde ha husket. Og torden skulle vi også få, men det gjorde det hele bare enda mer magisk. Laura som synger, lys fra scenen som lyser opp regnet, lyn på himmelen og folk som står å bader fordi konsertarealet er oversvømt. Helt unikt, og jeg kommer aldri til å glemme det! For en natt, det var verdt å bli søkkvåt for, nå krysser jeg bare fingrene for at jeg ikke blir syk til i morgen, for da skal jeg jo hit igjen, med billett!

#owlando