I kjent stil så kommer det en sen oppdatering fra meg, det virker ikke som jeg har lykkes med å finne en bloggestil som fungerer for meg. Jeg vet ikke engang om jeg noengang vil finne den, men jeg gir meg jo aldri, for jeg liker å skrive. Så da er neste spørsmål, hva har skjedd siden sist?
Jo sist så lanserte jeg jo nytt utseende på bloggen, og en motivert tro på å få alt på plass umiddelbart. Det skjedde jo ikke, men hvis du ser nøye etter så er en del endret, og jeg begynner sakte men sikkert å slå meg til ro med å faktisk gjøre ting enkelt. Det enkle er ofte det beste, som de sier på Rema 1000. Og kanskje det virker for meg også, om jeg ikke legger så mye i å måtte gjøre ting så bra som mulig før jeg legger det ut, for la oss være ærlige, det er jo ikke akkurat supert innhold, men forhåpentligvis kan det være interessant for de som måtte lese det, og selvfølgelig for meg selv. Hele grunnen til at jeg startet bloggen var jo fordi jeg ville kunne lese meg tilbake på ting, og slik vil jeg fortsatt det skal være.
Så til fremtidige meg, i skrivende stund satt du på Creperie de Mari, drakk en iskald mokka, og ventet på å bevege deg ned til House of Nerds for å delta på Ida sin musikk-bingo. Du er varm, men samtidig kald pga is-drikken. Folk er i feriemodus rundt omkring, og du er i en liten depresjonsperiode over at alle andre ser ut til å være på eventyr, i mellomtiden er du låst fast av både jobb, coronavirus, flystreik og usaklig overprisede flybilletter. Det er lov å gråte litt av sånt, ikke det at jeg gråter, men jeg er litt furt, det er jeg. Men neste år, det skal bli mitt år, jobb eller ikke jobb, jeg skal ut på eventyr, og alle måneder frem til da skal det spares og forskes, masse inspirasjon til et stort eventyr.
Fotomessig så sliter jeg med et kamera som ser ut til å si farvel, noe som er ganske dritt siden jeg tror garantien er over, og nye kamera er svært dyre. I mellomtiden bruker jeg tiden til å fylle min Instagram med bilder fra tidligere reiser, det er godt mulig min tristhet over mangel på eventyr også kommer av å sitte å se på alle de morsomme tingene jeg pleide å gjøre før. Men snart er det min tur igjen, på med sekken, en billett i hånden, alene på ukjente eventyr, fy som jeg gleder meg!
Jobbmessig går det helt greit, folka der har tatt ferie for det meste, og min kompanjong har fått barn, så hun er borte de neste seks månedene minst. Heldigvis rakk hun å lære bort en god del, slik at jeg er sånn noenlunde selvdreven, og med gode kollegaer rundt meg så har jeg all hjelpen jeg trenger. I forrige uke viste sjefen meg en fin badeplass rett ved kontoret, en plass jeg ikke ante at fantes, og det endret mine lunsjpauser. Nå består lunsjpausen av å løpe bort dit, og nyte sol og frisk luft i 20 minutter før man løper tilbake, det høres kanskje stress ut, men det er ikke så ille altså. Heller det enn å bli sittende i bygget man uansett sitter 8 timer i, spesielt nå som det er sommer. For igjen, det er tross alt første sommeren på lenge at jeg jobber igjennom sommeren, det er litt pain, jeg skal ikke nekte på det.
Har jeg noe mer på hjertet nå a mon tro, eller har jeg fått tømt litt innhold over på bloggen, jeg tror i grunn at jeg er ferdigskrevet for denne gang. Men jo, på tampen av innlegget, jeg tror jeg skal lage en egen liten kategori kalt mobilblogg, der små innlegg blir gjort, forhåpentligvis ofte. Meget hårete mål, og jeg vet ikke om det lar seg gjøre, men jeg skal prøve, prøve, prøve er stikkordet. Inntil neste gang, ha en fin sommer folkens, kos dere masse hva enn dere ender opp med å gjøre! Vi blogges!
#owlando
Leave a Comment