Det var min egen antagelse at jeg faktisk var ferdig med Corona slik jeg skrev for ikke altfor lenge siden. Men neida, jeg var visst ikke ferdig med Corona allikevel, det fantes noe som heter ettersymptomer. Og det er sånne små idiotiske greier viruset legger ifra seg før det forlater kroppen helt, eller noe sånn. Det er ikke sånn at jeg er syk eller kan smitte noen lengre, men jeg er noe jeg ofte kaller usynlig syk.
For hva er det som feiler meg? Jo nei, nå skal du få høre, for det første føles det ut som om noen har revet vekk den ene lungen jeg har, slik at jeg nå må puste for halv maskin. Det er ganske ubehaglig når man har vært vant til å ha god kondisjon i ganske så mange år. Og det andre jeg sliter med er tilfeldige totaltap av energi, det vil si at jeg kan gå fra å være helt lys våken og full av energi, til å brått nesten slokne stående noen minutter senere. Dette har kommet og gått igjennom de dagene siden Coronaen besøkte meg, jeg trodde bare at det var fordi jeg fortsatt ikke hadde kommet meg helt. Men nå er det tross alt nesten tre uker siden jeg hadde corona, så man skulle jo tro man ville være frisk.
De to siste ukene har jeg vært plaget av dette på jobb, noe som har gjort det ganske vanskelig å jobbe vanlig. Tung pust, svimmelhet, og spontan utmattelse er en dårlig kombinasjon i arbeidslivet. Jeg har aldri vært mye syk, og jeg har knapt i mitt liv sykemeldt meg, men her trengtes det, igjen. Men gode ord og hjelp fra legen så har jeg fått beskjed om å holde meg i ro, men samtidig ikke for mye i ro. Balanse var stikkordet, for å så teste kroppen i hverdagen de kommende dagene. I tillegg var det jo vanlig tips å spise sunt, drikke mye vann, og å ta vitaminer. Så det er det planen min blir de neste dagene. Så krysser jeg fingrene for at det her går over ganske snart, for jeg er ganske lei det allerede.
Jeg var jo selvfølgelig dum å prøvde meg på det ekstreme for noen dager siden, til tross for at kroppen er litt ødelagt så tok jeg løpetesten på treningssenteret. Den jeg gjør stort sett tre ganger i uka, 3,2km så fort man bare klarer. Denne gangen gikk det ikke så fort, og det var et mentalt helvete å holde fokus for å ikke svime av, og når jeg var i mål så måtte jeg sette meg ned en lang stund før kroppen kom til seg selv igjen. DET er uvant for meg, og sånn vil jeg absolutt ikke ha det fremover! Jeg skal gjøre ALT jeg kan for å bli frisk fortest mulig! Sånn, det var en oppdatering fra meg i dag, håper dere alle får en fin helg.
#owlando
Leave a Comment