Tidlig krøkes som alltid, men det er fordi jeg i går booket meg en scooter, en hel dag med full tank inkludert for ca det samme pris som en liten kebab. Det er utrolig hva man kan få for 70,- i Vietnam, spesielt når man er utenfor den vanlige turistbobla. Klokka 06 var jeg utenfor hotellet, der stod min scooter, og jeg var klar for tur, noen destinasjoner var planlagt, andre ikke.
Det ble først en tur til fiskerlandsbyen, ikke den samme som på de andre bildene fra tidligere, men veldig lik. Her ble det litt nærmere innsyn både i marknaden i området og fiskerlivet. Jeg snakker om å stå opp tidlig, men de karene her startet nesten da jeg gikk å la meg. Og de hviler ikke før langt utpå ettermiddagen, det er mye som må gjøres. De tjener ikke akkurat mye på dette og konkurransen er enorm, men de holder på for fullt.
Markedet yrer av liv og der kan man finne familier, for mens far og iblant mor er ute å fisker, så er det gjerne besteforeldre og barna som drifter familiens spot på markedet. Alt er en stor familiebedrift. Alle må gjøre sitt for at hjulene skal gå rundt.
Videre dro jeg, og kartet ble glemt, ca to timer eller mer gikk det og jeg kom meg til et fjell med store templer på toppen. Dit måtte jeg selvfølgelig, og det var flaks, fordi det ikke alltid var åpent der, men akkurat da jeg var der var det åpent. Føler jeg har hatt en del flaks på denne turen så langt. Vel oppe på toppen ble jeg møtt med en fantastisk veldig typisk asiatisk utsikt. Der oppe ble jeg lenge, og nydelig var det. Sola begynte sakte men sikkert å krype nedover da jeg skjønte at jeg burde dra.
Sola gikk nedover og mørkere ble det, jeg stoppet innom en ukjent by (for meg) å spiste en ukjent matrett (for meg). Ble tilbudt firfisle og blåse-fisk, men det turte jeg ikke, og for å være ærlig fristet det heller ikke. Mørket kom i det jeg spiste maten, og det ble bekmørkt. Her kom en av de få gangene jeg ble ganske redd i løpet av hele denne turen. Jeg var tydeligvis ganske langt fra min base. Jeg hadde kjørt feil, så jeg måtte kjøre ganske langt for å komme tilbake. Det var bekmørkt, og scooteren var snart tom for drivstoff. Det var så mørkt at det var nesten umulig å se, og jeg var midt ute i ødemarken på et tidspunkt. Det var bare skjul gjemt litt her og der langs veien, og folk flest hadde gått til køys. Drivstoff måleren pekte mot bunn, og jeg ba til Gud om å la tanken vare til jeg kom meg hjem. Dog jeg på den realistiske siden skjønte at det var umulig.
Til slutt begynte det å fjuske, og jeg anså det som game over. I morgen skal jeg reise tilbake til Ho Chi Minh, og dagen etter det skal jeg fra Vietnam til Thailand. Men hva skjer om jeg blir låst her ute uten drivstoff midt i natten.
Det var ganske skummelt, men jeg fjusket meg videre, og fant omsider en liten plass der det satt folk ute. På dårlig Engelsk ble det et halvveis forsøk på å kommunisere. Til sist så fikk jeg ordnet en full tank, mannen måtte gå et stykke for å hente en kanne, og tok så fra sin egen bil. Og han fikk godt betalt for dette, jeg var bare så glad for å få bensin at han fikk tilsvarende 200,- bare for kannen. Det er ganske mye i Vietnam.
Med full tank, bar det hjemover, det tok fortsatt ganske lang tid, en scooter er fortsatt en scooter. Men sånn midt på natta var jeg vel hjemme på hotellet, og det bar rett til sengs. Og sjelden har det føltes så godt å komme trygt hjem til kjent sted. I morgen blir det busstur tilbake til Ho Chi Minh. Og det er vel det hele, før det bærer avsted til Thailand.
Owlando
Leave a Comment