En skulle jo tro at mitt slagord var “Tida flyr” med tanke på hvor ofte jeg sier det, men jeg tror nå ikke bare det er jeg som føler det sånn, til tross for karantene og Corona-tider. For ja Påsken fløy forbi som en ivrig Påskekylling. Det var finvær for det meste og med noen dager fri fra jobb så er det på sin rette plass å si at det ble godt utnyttet. Noe annet enn hva man kan si i dag når man nå er tilbake på “hjemmekontoret”.
Jeg følger fortsatt med på Corona greiene, og for tiden ser det ut til at det faktisk skal snart gå over. Landet vårt åpner opp sånn smålig nå fra den 20. April eller hva det nå var, og den 27. kommer også frisører og kiropraktorer på banen igjen blant annet. Lurer på hvor lenge det vil gå før treningssenter og svømmehallen åpner igjen, noe sier meg at de vil bli blant de siste med tanke på hvor mye fysisk kontakt det er med apparater og sånt. Men det er ikke så farlig lengre, jeg har begynt å løpe ute, og jeg har begynt med en 100 om dagen challenge.
100-om-dagen er noe jeg leste i en Japansk tegneserie (Manga), den heter One-Punch-Man, og handler om en dude som er så sterk at han kan beseire alt og alle med bare ett enkelt slag. Et sted blir det nevnt at kilden til hans styrke er at han HVER ENESTE DAG tar 100 pushups, 100 situps, 100 squats og en 10km løpetur. Jeg må allerede nå innrømme at jeg ikke har gjort løpinga enda, men det er fordi jeg ikke har følt meg helt 100% de siste dagene, dette er mest sannsynligvis min egen skyld siden jeg gikk i t-skjorte til butikken en dag det var 14 varmegrader ute, så ikke noe corona her i gården.
Når jeg føler meg helt frisk igjen så skal jeg prøve meg på løpingen også, men inntil da så holder det med de 100 av hver hver dag. Så får vi se hvordan det går fremover. Og jo, jeg klarte meg hele Påsken uten å spise disse kjente PåskeEggene i lilla pakning. Det er creds for å være meg.
Owlando
Leave a Comment