Farvel 2020, for alltid

Det velkjente år 2020 er snart over, og et nytt år lurer rett rundt hjørnet, det nye året 2021. Men det skal jeg ikke snakke om nå, for det er for øyeblikket i fremtiden. Men nå skal 2020 til pers, og her skal det oppsummeres. For det må jo sies å ha vært et spesielt år, uansett hvordan man velger å se det. Her får jeg vel nesten også slenge inn en sånn der advarsel, dette er et LANGT innlegg.

Våren 2020

Det nye året startet ganske rolig for seg, jeg gikk inn i det nye året med fast jobb og grei økonomi. En fast arbeidsplass ved Bærum kommune, nok engang innenfor IT bransjen, det ser aldri ut til at jeg kommer vekk fra den, uansett hvor i livet jeg er så kommer jeg tilbake til IT. Dette skulle bli året over alle år, som så mange har sagt før meg. Men for meg skulle det bli et spesielt år, rett og slett fordi jeg hadde planlagt å slippe meg mye mer fri igjen ved å reise en masse. Grunnet julesalg i Norwegian sin julekalender anno 2019, så hadde jeg fått klart en plan om å reise en weekend hver måned til byer i Europa. Det skulle bli Madrid i Februar, Roma i Mars, Berlin i April, og Paris i Mai. For å så toppe av det hele med en måned eller to i Australia når sommeren kom og ferien var igang.

Sånn skulle det vise seg å IKKE bli…

Mot slutten av Januar så ble jeg ganske syk, jeg er ikke så ofte syk, men dette var noe som knakk meg noe veldig. Det ble såpass alvorlig at jeg måtte ta en sykemelding fra jobb, og det ble faktisk min aller første sykemelding. Men hei, jeg klarte ikke stå oppreist på de verste dagene, hostet blod og hadde høy feber og delvis pustevansker. Etter flere besøk hos lege så ble det konkludert med at det var et halsvirus, og jeg fikk medisiner for det. Selv etter å ha begynt på medisinene så tok det en drøy uke før jeg var sånn noenlunde meg selv igjen. Jeg har den dag i dag fortsatt en liten teori om at jeg muligens hadde en tidlig variant av viruset som skulle vise seg å bli veldig trendy i dette år 2020.

Februar kom brått, og rett i starten av måneden kom brått en tilbakevendende plage, nemlig ryggvondt. Og det er ikke den typen som bare gjør sånn litt vondt en gang om dagen, neida, dette var den typen som gjør at du tar både smertestillende og sovetabletter på kvelden for å prøve å sikre en normal nattesøvn. Noen ganger fungerte det, andre ganger ikke. Noe annet tragisk med dette var at jeg til slutt fikk så vondt at jeg ikke lenger klarte å bøye meg skikkelig og å operer vanlig i hverdagen, dette passet dårlig med jobben siden en del av vår oppgave også var leveranse og montering av IT utstyr som datamaskiner, skjermer, printere, osv.

Brått måtte jeg lever mitt livs andre sykemelding, og det ble nye to uker sånn halvveis i seng grunnet ryggen. Over mange timer hos kiropraktor ble det avdekket at jeg har noe som heter skoliose. En slags liten skjevhet i ryggen, noe som gjør at jeg lettere kan få ryggskader. Aldri hatt det problemet før, men tydeligvis er det noe man er født med, så jeg har visst hatt det hele livet. Selv om det ikke er så mange årene siden jeg først merket at ryggen kunne ha problemer, kanskje det er en del av det å bli gammel.

Samtidig som jeg styrte med mitt virus og min rygg, så skjedde det andre ting i verden som skulle vise seg å prege hele året for alle og enhver. Det var i Desember/Januar oppdaget et nytt type virus i Kina. En person hadde omkommet i gaten, av uvisst grunn, men etterhvert fulgte flere, og det viste seg å bli en epidemi i områder av Kina. Et nytt virus som spredte seg fort blant folk, et virus ved navn CoVid-19, eller Coronavirus som det snart skulle bli kjent som.

Vi er en moderne verden, folk reiser mye på kryss og tvers av kloden vår. Og det er her problemet sakte men sikkert begynte å vise seg, i løpet av Februar og Mars skulle det vise seg at viruset ikke lenger holdt eksklusiv boplass i Kina. Men at det gradvis reiste med folk til enhver plass folk reiste. Også i Norge hadde det kommet noen tilfeller, og på jobb så spøkte vi med det som en slags forkjølelse+, hvis du nøs eller hostet så lo man og sa, haha, har du fått Corona?

Det var for så vidt ganske uskyldig og ufarlig i starten, men man visste jo ikke hva som skulle komme. Alvoret ble mer reelt når etterhvert man hører om at folk begynner å ha hjemmekontor, og at når den Norske stat våkner opp med anbefalinger og plakater over hele landet, hold avstand fra hverandre, unngå kollektivtransport, og jobb hjemmefra om du kan. Det tok ikke lang tid før dette ble stadig mer alvorlig, og først var dette bare anbefalinger, det ble til slutt påbud.

I samme tid som dette kom det en liten spillperle på Nintendo sin konsoll, spillet het Animal Crossing: New Horizons. Og dette skulle vise seg å få en stod betydning for veldig mange over hele verden. Spillet kort fortalt handler om at du er lei hverdagslivet, og reiser til en øde øy for å starte et nytt liv. Her får du dyrevenner, bygger hus, og hjelper til å bidra til en god hverdag for alle på øya. Det er rett og slet en getaway. Til et søtt lite øyparadis der du kan gjøre hva du vil. Verden trengte dette spillet nå. Tilbake til jobb og sånt, følte bare at dette spillet måtte nevnes.

Selv var jeg i en jobb som krevde reising, fra Oslo S til Sandvika med tog hver morgen. Gradvis så ble toget tommere etterhvert som folk fikk hjemmekontor, og til slutt var vi under ti stk som var på hele toget. Nå merket man at det var et annerledes preg over byen. I rushtiden mellom syv og åtte på morgenen pleier Oslo å yre av liv, kaos og stressa folk. Men en dag midt i Mars, samme tid, samme sted, så var vi nå altså under ti stk på perrongen. Og til sist kom beskjeden fra jobben vår også, vi går i rød beredskap. Et nivå Bærum kommune ikke har hatt siden krigstiden, og vi blir nå alle sendt hjem med hver vår maskin, satt til IT telefonbrukerstøtte. Norge stengte ned den 12. Mars, og det meste ble endret. Skoler, barnehager, mange butikker, restauranter og utesteder, alt stengte. Byen ble kjapt forandret til en spøkelsesby hvis den sammenlignes med vanlig hverdag.

Yes, jeg fikk hjemmekontor i midten av Mars, som en av de siste føltes det ut som. TikTok ble kjempepopulært i Norge nå som stadig flere og flere med hjemmekontor meldte seg på dette sosiale mediet, og snart fant man til og med politiet og ambulanse-tjenesten her med morsomme videoklipp fra hverdagen. Enn så langt var dette en tilværelse folk likte, for hvem kunne ikke tenke seg å kunne jobbe hjemmefra noen dager?

Selv nøt jeg nå de samme goder som alle andre jeg hadde misunt i starten, det å kunne starte dagen i senga, vippe opp maskinen og logge på telefonlinjen. Alt gjort fra senga, med en iPad ved siden av for litt tilfeldig YouTube i bakgrunnen. Jeg var på jobb, men jeg hadde det ytterst komfortabelt. Slik som jeg hadde sett så mange andre før meg, og ja dette var ganske deilig egentlig. Å slippe å stå opp klokken 06 for å rekke jobb, nå ble det heller 07.30 for å våkne nok til å flippe opp maskinen å starte.

Dagene gikk og jeg ble stadig mer komfortabel med dette, nå som jeg var hjemme kunne jeg jo gjøre så mye annet samtidig med jobben. Det ble ofte til at jeg spilte Call of Duty i mellom samtalene, og tiden for spisepausene ble endret til enhver tid jeg var sulten. Jeg gikk jo ikke i pause, jeg bare spiste når jeg følte for det, og svelget raskt ned maten dersom en telefon ringte. Jeg prøvde meg også på TikTok uten spesielt hell, min første video fikk lyden sin fjernet da den brøt på kopirettighetene, mon tro hva barnehagen nedenfor får til, siden det var lyden av dem i bakgrunnen som tydeligvis ble snappet opp av algoritmen.

Mars fløy forbi og April like fort, det skjedde ikke stort i April, eneste som var spennende å følge med på var hvor barnslig befolkningen vår i Norge kan være. Corona rykket nå opp til å bli erklært en pandemi, kort fortalt er det at sykdommen smitter veldig mange mennesker over et veldig stort område. I dette tilfellet dreier det seg nå om hele verden, Og ja, som følge av nedstengningen i Mars var det nå i April rådet til at folk holder seg i de kommunene de bor i. Helt greit det, helt til Påskeferien kommer og det Norske folk vil til hyttene sine. Russen har erkjent og godtatt at de neppe får en vanlig russe-feiring og de har tatt dette veldig fint. Men det at voksne folk ikke får lov å reise til hytta, det skulle bli den store debatten og klagesaken i April. Det ble nesten til en liten krig mellom helsevesenet og sta hyttefolk. Hold deg hjemme for faen ble stadig lest i kommentarfelter på sosiale medier. Folk trosset forbudet og reiste allikevel, meget barnslig.

Mai måned kom, Påsken kom og gikk, og det nærmest seg vår. Ryktene gikk om at Coronaviruset ikke trivdes i varmen, og i samme tid sank smitten her til lands. Og da åpnet Norge seg litt igjen, og her ble det blant annet turer til Sandefjord og vi fikk en veldig varm Mai måned, solbrent klarte jeg også å bli. I samme tid fikk vi beskjed fra jobben om at prosjektet ble satt på hold, da vi nå var ferdig med mye av backloggen til den eksisterende brukerstøtten. Det var rett og slett ikke behov for oss alle. Mai måned ble min siste måned med jobb, men ryggen var bra, sola skinte, og man kunne endelig gå ut mer. Det lå an til å bli en bra sommer i 2020 allikevel.

Sommeren 2020

Da var det Juni, og min første dag med fri, eller arbeidsledig som det også heter. Det er jo ikke noe å være glad for egentlig, men etter så mye tid innendørs med hjemmekontor så var jeg faktisk det. Siden dette var en særskilt tid og jobben min til stor del ble spist av Corona så fikk jeg rett til noe som heter Corona støtte, det er så og si dagpenger, bare mer utbetalt enn vanlig. Store deler av den Norske befolkningen mistet jobben, eller gikk ned i stilling som følge av store omveltninger. Jeg var da en av disse.

I Norge gikk det ganske bra, Corona så ut til å ha tatt ferie, eller faktisk bare dødd ut. Vi beholdt en del av reguleringene om avstand, og en maks antall folk på ditt og datt, men foruten det virket sommeren helt normal. Det ble mange badeturer på Sørenga, Huk, og Frysja, sola varmet, folk koste seg og det var ganske digg. Jeg hadde bestemt meg for å faktisk ta ferie, og la arbeidssøkingen være til over Juli. Men å få jobb er ikke lett, så jeg burde tenkt meg om litt der. Som sagt, i Norge virket ting bra, men i resten av verdenen herjet Coronaen verre enn noengang. De fattigste landene hadde flere hundre døde per døgn, og de gjenlevende måtte kjempe i nærmest anarki for å klare å sikre seg mat. Det høres kanskje overdrevent ut, men jeg har selv fått høre dette fra venner i blant annet Brasil, Colombia og Ecuador. Corona er forjævlig.

Som en følge av dette så er det reisepåbud for den Norske befolkningen, grensene våre har vært stengt siden Mars, både for inn og utreise. På starten av sommeren gikk Erna ut å sa at vi må ha Norgesferie i år. Så folk reiser rundt i Norge da mulighetene for å dra utenlands forsvant, i samme tid så er det vel heller ikke så forlokkende å reise vekk til steder der det herjer Corona. En ting er selve viruset, men dersom du reiser ut tross påbudet så får du karantene i landet du kommer til, og skulle du bli syk så dekker ingen forsikringer eventuelle legebesøk/sykehusopphold, noe som betyr at du fort kan komme hjem en million kroner fattigere dersom du er uheldig nok.

Norgesferie ble det også på meg og min familie, vi la planer om dette på vårparten. Laget oss en rute som skulle gå fra Kongsvinger og hele veien til Lofoten med bil. Med stopp fordelt jevnt utover Trondheim, Mosjøen, og Bodø så skulle det bli en opplevelsesrik tur. Og det ble det, vi fikk sett utrolig mye, været var på sitt beste og vi fikk virkelig se Norge fra sin beste side. Norge er utrolig vakkert, helt ekstremt vakkert, det var tanken som slo meg når jeg står på en strand klokken 01 på natten å nøt solens lys og stirret utover noe som kunne minne om en strand i syden. Alt som skilte seg ut var de snødekte fjellene i bakgrunnen. Og at illusjonen om sydenstranda raskt hadde forsvunnet dersom du forsøkte deg på et bad.

I løpet av sommeren fikk jeg også vært med på Nerdelandslagets første offisielle treff, her møttes nerder av høyt kaliber til en heftig dag med gaming, prat og øl. Fy så bra denne dagen var, fikk også møte både Andreas Hedemann og Stian Blipp som er the main hosts av Nerdelandslaget podcasten. En podcast som har samlet et helt nerdelag i Norge.

Sommeren kom og gikk uten noe spesielt særpreg av Corona, på slutten av sommeren, nærmere bestemt August så tok jeg en stor beslutning om å gå vekk fra Mac. Mac har jeg hatt i ti år, jeg skiftet til Mac i det tre Windows maskiner døde for meg samme uke av ulike grunner, dette var i 2010. Etter det så har jeg vært eple-fan, med både iPhone, iPad, AppleTV, Mac Mini, og MacBook Pro. Årsaken var at det bare fungerte, du slapp unna alt med oppdateringer, drivere og alt annet Windows styr. Men en viktig ting man gir avkall på når man velger Mac som sin platform er gaming, og det er ganske viktig for meg. Jeg har vært gamer siden jeg fikk min første konsoll i 1996 eller noe, Sega Mega Drive. Og jeg har gått glipp av PC verdenen siden 2010 pga Mac skiftet, det finnes ikke mange spill til Mac. Og i tillegg er Mac dårlig optimalisert for spilling, det fant jeg ut når min maskin til 32 000 kroner ikke klarte å drive hverken Fortnite eller Rocket League på lav kvalitet uten å hakke. Selv gamle World of Warcraft slet med å kjøre på min Mac. Samtidig har jeg plukket opp streaming i det siste, og det slet også min Mac med å gjøre. Derfor ble det gaming pc på meg i August. Et råskinn av en maskin, og jeg er tilbake på Windows igjen. Vi får se hvor lenge det går før jeg kommer krypende tilbake til Mac, om det skjer. Men sånn endte sommeren, jeg begynte å game mye mer.

Apropos virus, det nevnte viruset tidligere hadde visst bare tatt ferie.

Høsten 2020

September kom, og Corona våknet sakte men sikkert fra sin Norges-dvale. Mulig det er folks uforsiktighet i sommer at det her skjedde, men Corona kom tilbake for fullt. Smittetallene økte, og jeg begynte jobbsøkingen min, vanligvis er jeg optimist, men akkurat det å søke jobb i samme tid som bedrifter stadig permitterer sine ansatte eller rett og slett sparker dem, det var ikke så oppløftende. Men jobb må man vel ha, enn så lenge lever jeg greit på dagpengene, men det er ikke en livsstil jeg vil ha. Og jeg tror aldri jeg har tilbrakt så mye tid hjemme som jeg har gjort til nå dette året.

Fra hjemmekontor til arbeidsledig gamer, det sier seg selv at det er mye tid foran skjermen. Når treningssentrene stengte så ble det fint lite mosjon en periode. I April måned fikk jeg begynt med en trend, å løpe rett etter hjemmekontoret, jeg måtte det, altfor mye energi som måtte ut. Men nå som jeg begynte å game så ble det veldig mye tid foran skjermen, og siden jeg ble hektet på World of Warcraft så gikk veldig mange timer med i Azeroth. Det var sikkert to måneder der jeg nesten bodde i denne verdenen, og jeg snuste endelig på det ryktet om at man kan bli avhengig av World of Warcraft. Heldigvis har jeg nok kontroll til at jeg aldri faller til det punktet at livet ødelegges. Men mye tid gikk foran skjermen, Corona herjet utenfor så hver eneste dag leste man anbefalinger om å holde seg hjemme mest mulig, det klarte jeg glatt takket være Azeroth. Med andre ord er det andre gang et spill hjelper meg igjennom Corona tilstandene.

Oktober ble det brått en tur til Nord-Norge igjen, og elgjakt nordpå ble opplevd for første gang. Landet viste seg fra sin beste side også nå, varme dager og fin natur, det var ganske så utrolig egentlig. Jeg var forberedt på grått, regn og kanskje til og med snø, men neida. Noen av de fineste bildene jeg har tatt ble tatt her i Gildeskål kommune.

November og Desember kom brått, min hverdag bestod av å stå opprelativt tidlig, søke jobber en time eller to, og så game og live-streame før det senere ble løpetur utendørs. Treningssentrene rakk knapt åpne før de ble stengt ned igjen, og i slutten av November ble det full nedstengning igjen, og Norge måtte bare innse at Corona var tilbake for fullt. Det ble tidlig snakket om at jula ville bli veldig annerledes, og det skulle den også vise seg å bli.

Jula nå ble annereldes for mange, de nye tiltakene og påbudene om ingen festing, maks ti stk sammen i jule sammenkomster. Unngå å reis utenom din kommune, unngå å vær med mer enn fem ulike personer totalt. Julehandelen ble av en merkelig grunn ikke annerledes, det krydde av folk overalt i gatene, dog denne gang bar de fleste munnbind. På sentrene nå var det vektere, disse kontrollerte at alle hadde munnbind, og hadde du ikke så fikk du enten av dem, eller så ble du pent bedt om å forlate lokalet.

For meg ble ikke jula så veldig annerledes, vi er en liten familie, og vi bor litt avsides til. Den største forskjellen på selve julaften var at vi ikke fikk besøkt farfar som vi pleier. Dette besøket tok jeg og pappa på lille julaften, farfar er på gamlehjem, farfar er 97 år, og farfar er i risikogruppen. Jeg var veldig skeptisk til om jeg skulle besøke ham eller ikke, siden jeg kommer fra Oslo, et av de verste stedene i landet med tanke på viruset. Jeg endte til slutt på å vaske meg godt først, sprite meg fem ganger, og ha på medisinsk munnbind. Det var godt å se ham, og det er noe med den alderen, man vet aldri når man ser dem for siste gang. Men foruten det så ble julen feiret som den pleier, grøt på morgenen, tegnefilm, kirkebesøk, masse mat og gaveåpning. Samt en årlig kikk på Fridtjofs jul, og en meget aktivitetsløs romjul fulgte på, men det var deilig også. I slutten av året reiste jeg tilbake til Oslo, hvor jeg befinner meg nå i skrivende stund.

Klokka er 10 på morgenen, jeg er på Kaffebrenneriet, og her nyter jeg en iskald mokka og Torshovskinke til frokost. Senere skal det feires nyttår på Oppsal. Vi kjøpte inn det meste i går og alt er klart for kvelden. Nå gjenstår bare småting på tampen av året, blant annet det å skrive dette innlegget du kanskje leser på nå. Hvis du har lest helt hit så har du nådd i kapp meg, tusen takk for din tid. Nå kommer selve finalen, et slags konklusjon av dette året, 2020.

Konklusjonen 2020

Hver dag blir man i medier minnet på om at det er en annerledes hverdag, at det meste er fælt, og at vi må holde ut. 2020 har vært et katastrofe år fylt med tragedier. Dette får man slengt i trynet nesten hverdag, og med en beskjed om at alt vil bli bedre. Senest på t-banen i dag fikk jeg høre beskjed fra Marianne Borgen, ordfører i Oslo, om at det vil bli bedre. Og for den rette personen er sikkert dette bra.

Men…

Året 2020 har slettes ikke vært et dårlig år for meg, sett bort fra å miste jobben til Corona så har egentlig alt annet vært veldig bra. Jeg har funnet gleden av å løpe utendørs, og stadig begynt å utfordre meg selv ved å komme ut av min komfortsone. Jeg har hatt to fantastiske spillopplevelser i to verdener som sugde meg inn, Animal Crossing og World of warcraft. Her har jeg spilt masse med venner, både nye og gamle, og vært på utrolige eventyr sammen. Jeg har også kommet igang med spillstrømming på Twitch, fått meg noen faste følgere der, og kommet meg igang med Rocket League.

Jeg har fått noen fine turer til Sandefjord med strand, sol og bading. Generelt hele sommer har vært preget av bading, lange kvelder med god mat og godt selskap. Midten av sommeren ble et fantastisk Norges eventyr med familien, hvor vi fikk sett store deler av Norge. Og takket være Corona så fikk vi oppleve noen av Lofotens perler nesten ubefolket, selv en lokal nevnte dette for oss når vi var på Å. Dere må nyte dette, det er sjelden man får være alene her uansett tid på døgnet.

Dette året har bydd på mye spennende opplevelser, gode minner, og ble avsluttet med en tradisjonsrik og fin jul hjemme med familien. Og med mindre jeg blir påkjørt, brekker beinet eller noe annet skjer i kveld, så har dette vært et veldig flott år personlig. Jeg synes det er viktig å se ting fra positive sider også, og derfor skriver jeg dette. Det er sånn jeg føler det, det har vært et annerledes år så absolutt, men ikke i negativ forstand. For meg.

Nå gjenstår det bare å telle ned timene før vi takker farvel til 2020, og sier hei til 2021. Jeg vil benytte anledningen igjen til å takke alle dere lesere, takk for følget så langt, og håper dere blir med meg i 2021 også. Hvem vet hva fremtiden bringer av gleder og sorger, og jeg må si jeg er spent på hva jeg skal skrive neste år da vi skal takke farvel til 2021. Men jeg vil med dette ønske alle et godt nytt år, og håper alle holder seg friske og raske igjennom 2021. I tillegg må jeg bemerke meg at dette nå er mitt lengste blogg-innlegg noengang, men sånn går det når man skal oppsummere et år.

Takk for meg 2020!

Owlando

Leave a Reply

%d bloggers like this: