Det er gått ganske mange år siden jeg startet bloggprosjektet, eller Jesus Christ, hvis man skal gå tilbake til når jeg først startet å blogge så var det i 2006. Det var når jeg var i militæret, med andre ord er bloggingen min like gammel som min militærgenser som jeg bruker den dag i dag.
Det var den gang ganske light blogging, som basically bestod i å ta et bilde med min daværende telefon, en Sony Ericsson K800i. Med et 3,2 megapixel kamera, og egen knapp for å blogge. Den gang het bloggetjenesten Blogspot, og det var her min blogging begynte. Det var kjempelett, man tok et bilde, valgte blog this, og så skrev man noen linjer og trykket på publish. Så ble alt lastet opp til det store internetttet. Og over tiden min i Forsvaret og tiden etter så kunne jeg gå inn på bloggen min som jeg dessverre ikke lenger husker nanvnet på, og der lå det en bildedagbok fra alt og ingenting siden jeg begynte med bloggingen. Alt var nice, helt til det der Google oppkjøpet, da fikk man beskjed om at man kunne overføre sin blogg til Google sitt system, som egentlig var det samme, men de skulle bytte servere eller noe. Og da var jeg en av de 4% av brukerene som fikk den triste meldingen om at noe hadde gått galt under overføringen og at ikke alt innehold kunne tilbakekalles. Jeg fikk tilbake min blogg, men uten et eneste bilde. Og det var jo ganske poengløst når noen av mine innlegg var så enkle som: “Se på denne utsikten a” og så var bildet under. Men uten bildet så forsvant jo hele poenget. Og jeg ble ganske lei meg for å være ærlig, det var jo minner og bilder som strakk seg langt tilbake, for jeg tror dette skjedde i 2009, så det var ca 3 år med minner som forsvant rett vest.
Jeg husker godt noen av innleggene som blant annet da vi var en uke på feltøvelse om vinteren, dette var på Rena leir, og jeg hatet så mye når jeg skrev det innlegget, selve bildet var også ganske beskrivende. Borte for alltid nå, men minnet lever sterkt, men jeg skulle gjerne vist dere bildet.
Jeg kan trygt si at bloggspiren i meg ble født med det, men mye av det døde også med det. Jeg forsøkte meg så på blogg.no som var i en voksende periode, og med bloggere som vår kjære VOE i spissen. Jeg betalte meg litt vei opp i visningstall, siden man kunne det på den tiden. Det var vel 10,- for å få sitt nyeste innlegg på en liste som konstant endret seg, siden jeg var jo ikke alene om å gjøre dette. Ingen anelse om hvor mye blogg.no fikk av inntekter på det der, men det skjedde jo hver dag for mange, så jeg tror de håvet inn. Og en periode her hadde jeg en fast leserskare på ca 80 lesere som fulgte med og kommenterte. En dag var jeg faktisk på topp 10 lista i Norge, det var bare en dag, men det var nok for meg til å fortsette.
Men underveis dukket noe som heter WordPress opp i min verden, og det var så mye mer behagelig å publisere på, rett og slett siden det gikk å gjøre det rett fra mobilen. (Høres kjent ut?). Blogg.no hadde ikke den muligheten, og når de vel fikk den så var det en utrolig klønete og ineffektiv løsning. Så jeg hoppet over til WordPress, og der har jeg vært siden. Bloggen min har dødd og gjenoppstått flere ganger enn hva den egentlig burde få lov til. Men det er jo noe med det at jeg LIKER det jo, men får det aldri til å fungere. Siden jeg begynte studiene med grafisk design har jeg også blitt en slags perfeksjonist også, og utviklet en OCD som gjør at jeg jevnlig sletter alt på bloggen for å starte på nytt, og det gjør jeg også denne gangen.
Men jeg gjør det på en ny vri, jeg valgte nå å simulere hva som skjedde i 2009. Alle mine innlegg fra starten av 2020 er fortsatt på bloggen, men uten bilder. Og nå er det opp til meg å fortsette her, bilder fra nå av, ny look på siden, og en annen oppskrift for å prøve å få dette til å fungere. Med god inspirasjon fra venner og felles grunderspirer så har jeg bestemt meg for å få dette på plass. Det har gått for lang tid uten at det har skjedd noe, og jeg skal jo ikke klage, jeg har jo som arbeidsledig mer enn nok av tid til å gjøre dette på. Jeg må bare sparke meg selv så hardt bak at jeg ikke kommer til å hvile på laurbærene igjen. Og få denne nettsiden igang slik jeg alltid har ment. Så med det melder jeg om at jeg starter fra bunnen igjen, det er noe med det at når man først har nådd bunnen. Så går det jo bare to veier, enten blir man på bunnen til evig tid, eller så går det oppover. Og det førstnevnte er ikke aktuelt, jeg har gjort for mye i livet til å la dette prosjektet bare dø ut, jeg har brukt altfor mye tid på det til å bare la det ligge. Og jeg har samme drøm som jeg hadde i 2006, om å kunne bruke det som en slags åpen digital dagbok, der jeg kan gå tilbake om ti år, og se på for eksempel dette innlegget. Lese om Corona tilstanden som var i 2020, og tenke at nå i 2030 så er ting helt annerledes. Så med det erklærer jeg bunnen for nådd, og byggeprosjektet starter i dag!
Owlando
Leave a Comment