Som alle andre dager starter dette tidlig, men litt senere enn de andre da det faktisk ble veldig sent. Men jeg er nå i Cebu, nøyaktig her jeg skal være. Og planen for dagen er å se meg om, til fots i stekende varme.
Det er fascinerende å være her, jeg husker kjapt hvorfor Filippinene alltid har vært mitt drømmested. Det er jo paradis på jord, folk er hyggelige, og så lenge man klarer å kommunisere så kan man få hjelpen man trenger. Jeg spurte noen tilfeldige (de på bildet) om hva jeg burde se og hvilke retninger det var, og da fikk jeg straks veiledning om å dra å besøke slottet. Det gamle slottet som nå er et museum med historie om Filippinene.
Her på slottet fikk jeg en veldig hyggelig privat guide, ei jente ved navn Hazel, hun fortalte masse om historien bak Filippinene slik det er i dag. I samme slengen fikk jeg meg et par aha opplevelser, det viser seg at Filippinene og Colombia har mye til felles. Så mye at mye av dagens Filippinere er beslektet biologisk med Colombianere. Men hvordan går det an på så store distanser?
Det er nemlig slik at når Spanjolene var ferdig med å utslette indianere i Colombia, så dro de videre med skip. Tok med seg en god del av indianerne som slaver på båtene sine, og neste sted de fant i søken til sjøs var øyparadiset Filippinene. Her tok de rett og slett en rinse and repeat, plyndret og overtok store deler av øyparadiset.
Noen av de Colombianske slavene ble igjen her, og de fant tonen mer de innfødte Filippinerne, og ja, sånn skjedde det. Jeg har alltid lurt på hvorfor det er så mye likheter både i kulturen og i at filippinere har mer spansk og latinsk i sine navn. Der er svaret.
Videre gikk jeg rundt i selve Cebu og utforsket mer til utmattelsen tok meg, og at det ble mørkt og i motsetning til Singapore så stengte mye her og jeg var litt usikker på å gå ut i nattemørket akkurat her. Men det var en veldig fin og innholdsrik dag dette også.
Owlando
Leave a Comment