Hei bloggen! Det er sommer og ferie, da er det også tid for årets familie-bilferie. I fjor var det Nord-Norge og Lofoten som var destinasjonen, i år går ruta sørover og i retning Ålesund. På veien skal vi innom destinasjoner som Trollstigen, Isfjorden, Ålesund, Geiranger, Hellesylt og tja hva annet vi måtte finne på veien.
Vi la på vei i 7 tiden fra Granli og jeg sovnet av på første del av etappen, så det ble ikke mye bilder der. Men jeg våknet opp litt før vi nådde Dovre, her ble det mat, trollbilde og litt etterlengtet bevegelse på beina. Så slang jeg i meg en ismocca og tok over rattet så pappa fikk hvile litt. Venstrearmen var støl etter gårsdagens lille tragedie, men turen gikk fint videre mot Trollstigen.
Da vi kom til bunnen av Trollstigen så byttet jeg og pappa plass igjen siden jeg skulle ta bilder på veien oppover. Landskapet var som forventet, bratt og helt utrolig. Dette er hva jeg kaller Postkort-Norge, og med det mener jeg at dette er den vakre utsikten du vil sende til venner i utlandet, for dette er virkelig noe av Norges vakreste.
Vel oppe på Trollstigen var det en souvenir butikk, en kafe med troll is og et troll-is tilbud som inkluderte kaffe. Men vi kom hit for å gå på platået og å se utsikten, så det gjorde vi. Og tross Corona restriksjoner i landet så var vi langt fra alene, det var en god gjeng mennesker rundt oss til enhver tid. Da jeg nærmet meg platåen merket jeg at høydeskrekken meldte sin ankomst, en dag må jeg bekjempe den, selv om jeg må hoppe i fallskjerm. Men ja utsikten var upåklagelig, og noen hundre bilder senere så trasket vi tilbake til kafeen for litt troll is og mer troll bilder.
Veien ned var like bratt og fin som veien opp, og det krydde selvsagt av biler både retninger. Været var jo på topp så det var en perfekt dag å reise hit på. For opprinnelig var ikke planen å reise dit i dag, men i frykt for dårlig vær i morgen så gjorde vi det like gjerne i dag.
Etter turen i Trollstigen dro vi videre til Åndalsnes, hvor vi reiste opp på toppen i den nybygde gondolen. Turen opp var ikke av det billige slaget, men alternativet ville vært å traske oppover til fots. Noe som i seg selv hadde vært en fin tur om den startet på dagen og resten av familien var tyve år yngre. Men godt mulig jeg gjør denne fjellturen en gang i fremtiden selv.
Gondolturen tok fem minutter med fantastisk utsikt og stigning, vel oppe på toppen så fikk vi en ufortjent herlig følelse av å ha nådd målet på en topptur. Men hey, vi betalte godt for den følelsen. Og fikk man dårlig samvittighet for det, så kunne man fint spendere enda mer kroner på verdens dyreste måltid. For prisen på restauranten der oppe var noe av det høyeste jeg har opplevd. Pølse og mos, kun kroner 189,-. Vi bestemte oss for å bare kjøpe brus, noe som forsåvidt også endte opp på rundt 200,-.
Tips til neste gang eller til de av dere som drar opp dit, ta med mat!
Etter å ha nytt den deilige og eksklusive brusen så ble det å finne veien ned. To valg har man, gå ned eller ta gondolen, vi valgte selvfølgelig sistnevnte, av samme grunn som isted. Det å gå ned et fjell er ofte vanskeligere enn det å gå opp, samt vi betalte jo også tur-retur så det ville vært dumt å kaste bort billetten.
Vel nede igjen så var det på tide å finne frem til kveldens overnatting. Hotell Isfjorden, veien dit gikk raskt og plassen var utrolig fin. Selve hotellet må jo ha vært et sykehjem eller en barneskole, for det så i alle fall slik ut. Men ikke noe å si på det, for det var veldig fint innvendig og veldig fine rom. Vi fikk også prøvesmakt hotellets spesialitet, pizza! Duck pizza leverte maten, dog noe sent siden de ikke var forberedt på en hel mengde folk på samme tidspunkt.
Maten smakte fortreffelig når den først kom, og etter det var det rett i senga og sluknet som et lys! I morgen skal vi videre til Ålesund, og hva som venter der får vi se.
God natta folkens!
#owlando
Leave a Comment