En sommerdag i 2020

En litt forsinket post fra Lørdagens nydelige sommerdag, det er litt feriemodus nå som sola steiker.

Man kan ikke nekte på at sola nå varmer nok til at man kan kalle det sommer, det er Lørdag, sola har stekt hele dagen, og det har jeg også.

Jeg visste at jeg ikke klarte å holde navnetrenden på innleggene spesielt lenge, så her er allerede rekken brutt, men jeg synes det er like greit. I dag har det vært varmt, veldig varmt, og jeg har tilbrakt store deler av dagen innendørs dessverre. Tydeligvis at datautstyr ikke liker sommervarmen, siden mye av datautstyret mitt hjemme har tatt kvelden en etter en siste ukene. Men takket være Norges lover så har jeg fått nye produkter, men med en anbefaling om å ikke la de stå i sola. Det er jo ikke ukjent for meg at datautstyr generelt ikke skal stå i sola, men det har nå bare blitt sånn.

Grunnen til at jeg har stekt hele dagen er fordi jeg har vært innendørs det meste av den og totalt endret soverommet mitt, for det er jo der maskinen stod. Jeg tømte klesskap og skuffer for alt innehold og har i flere timer dratt på ting og byttet plasser på alt for å få maskinen inn i skyggen. Det er vel det man kan kalle en ulempe med å ha en hel vegg av vinduer som en del av leiligheten.

Sånn ser det altså ut nå, og jeg får se om det funker sånn i lengden. Noen endringer må gjøres når det gjelder strøm og kabling, men det må jeg nesten spørre pappa om en dag han kommer til byen. I samme tid må jeg teste ut dette noen dager for å se om det engang funker, litt dumt å endre kabling og strømuttak og så endre det enda en gang etterpå. Men tiden vil vise hvordan det blir.

Etter alt det styret der så kom jeg meg omsider ut, og det bar til Ekebergparken, og der har jeg vært en stund allerede, og nå syntes jeg det var på høy tid med et blogginnlegg igjen.

Corona er vel snart et saga blott i Norge virker det som, men man får se hvor lenge det varer, for det virker som folk tar for lett på det. Har ikke så mye å si på det selv siden jeg også er ganske mye ute nå for tiden, med det været her så må man jo nesten bare søke til parker og badeplasser. Dog jeg holder meg jo til den 1/2 meters avstanden uansett, jeg kaller det min private sfære, og det er vel det vi alle har. Er vel ikke så mange som har folk så tett på seg, er det vel?

Jeg har funnet meg en god plass her, sola begynner å bli svakere og er klar for å ta kvelden og det er deilig. Utsikten her er upåklagelig, livet er ganske herlig akkurat nå, det skal jeg ikke nekte på. Bekymringer om fremtid, økonomi og karriere kan vike, det er uansett ikke sunt å bære på sånt. Jeg har vel heller aldri vært av den typen som tar sånt så tungt, alt ordner seg på et eller annet vis til slutt. Man må bruke tiden på positive ting, bekymringer skaper bekymringer, og det er jo så lite behov for det. Jeg har lest en bok som virkelig fikk meg til å tenke på det å faktisk leve i nuet, siden folk flest lever enten i fortiden, eller i fremtiden. Det er jo ikke så produktivt egentlig, fortiden er hendt, den kan ikke endres, man kan bare velge hvordan man vil se på den. Og fremtiden? Ja den har jo ikke hendt enda, man kan jo planlegge og alt, men til syvende og sist så forblir den ukjent helt til du er i den, og da er det jo nuet du er i. Jeg skal skrive litt mer om denne boken i et senere innlegg for de som kan være interessert i sånt.

En annen bok jeg har begynt på er Phenomena, en bokserie på syv bøker, der jeg leste bok 1-4 i 2016, og stoppet opp. Det er ikke så ofte jeg leser, men i ny og ne så kommer jeg på gleden av en virkelig god bok. Bøkene ble introdusert til meg via Anna, siden hun leste disse når hun var liten, og fortsatt leser de. Bokserien er skrevet av Ruben Eliassen, og et kjapt Google søk så finner du ut mer om ham dersom du ønsker det.

Phenomena foregår i en annen verden, Aldra, et magisk sted som har en del til felles med J.R.R Tolkiens univers. Her har du alver, orker, trollmenn og magi i massevis. Det er en fin og spennende reise, nå i de siste dagene så har jeg brukt tid på å lese bok 5, og i skrivende stund er jeg snart ferdig med bok 6. Reisen slutter snart, merker at jeg gruer meg litt. Det er jo så koselig å ha en god bok å kose seg med, men det finnes sikkert flere lignende bare jeg er åpen for det.

Det er vel litt om hva jeg har bedrevet tiden med i det seneste siden mitt besøk hjemme hos mamma og pappa. Å nevne jobbsøk er vel ikke så mye poeng men nå er det nevnt, for jeg har jo selvfølgelig slengt ut noen søknader her og der. Samt tilbudt meg å jobbe gratis for Nerdelandslaget dersom de skulle trenge noe assistanse. For de av dere som ikke vet hva Nerdelandslaget er, så er det et community skapt av nerder for nerder. Med Stian Blipp og Andreas Hedemann i spissen så har vi en ukentlig podcast, og et godt Discord online-samfunn. En slags familie av nerder, og Gud så godt det er å ha dem.

Nå er jeg egentlig litt tom for noe å skrive om, så da kan jeg like gjerne avslutte, og heller fortsette eventyret i Aldra. Vi blogges!

Owlando