Å fange alle krever sitt

Pokemon Go kom ut i 2016, nærmere bestemt på sommeren, og skal vi være så presise som vi kan så var det vel i Juli. Og dette lille mobilspillet skulle vise seg å få en stor betydning i livet mitt, og ganske mange andres vil jeg tro. Spillet er nesten det første i sitt slag, en slags form for geocaching. Og hva er så det spør du? Jo det er jeg ikke helt sikker på selv men kan dele hva jeg tror det er: Geocaching er en slags moderne skattejakt, man får en location på et kart, og så må man komme seg dit. Når man først kommer seg dit så ligger det en «skatt» der, greia er at du selv skal ha med deg en liten ting som du kan legge igjen. For det er et lite bytte som foregår, man tar skatten, og legger igjen en ny en. Det er jo ikke akkurat helt sånn Pokemon Go er bygget opp, men prinsippene er i samme bås.

Pokemon trenger vel neppe noen forklaring for de fleste nå til dags, enten var du barn når det var populært, eller så har du barn nå som liker det, uansett så er det fortsatt populært. Og dette nye spillet på mobilen lar deg for første gang gå ut i den virkelige verdenen å fange disse små monstrene. Man må fysisk bevege seg i virkeligheten for å komme til steder i spillet. For eksempel, Pokemonen Ryhorn (et stein-nesehorn) er ofte å finne ved Tøyen biblioteket så dersom man vil fange en sånn, så må man faktisk ta seg en tur dit. Man kan også trene de opp og la de slåss i gym battles. Men for å få bedre monstre så må man fange flere, og ja, da må du jo rett og slett gå mer. Dette spillet innførte mye mer mosjon i mange gamere sitt liv.

Mitt forhold til Pokemon Go har vært ganske så av og på, og det er rett og slett på grunn av Norge. Her i Norge er det jo vinter og kaldt en stor del av året og dermed ikke så gøy å gå ute å fange monstre. Jeg synes i allefall ikke det, fordi jeg er en frysepinne og trives best inne når gradestokken er blå. Det hender jo jeg tar en tur ut å fanger men kun i spesielle anledninger. Ja, spillet har spesielle anledninger, en dag i måneden så har de sånne community days der man kan få mye bonuser og sjeldne Pokemon. Disse dagene prøver jeg å gå ut selv om det er minus femten kuldegrader.

Nå som det er sommer på vei (forhåpentligvis) så har jeg allerede begynt å bli mer aktiv igjen, og det har blitt en del Pokemon timer allerede. Og jeg må rett og slett si at jeg synes det å ha dette spillet er veldig fint, det er ikke det at det er super actionfylt og spennende. Men det er bare så perfekt som en unnskyldning dersom man har lyst å ta seg en tur ut, men egentlig ikke har noe spes grunn eller mål med turen. Da kan man gå litt på Pokemon jakt, kanskje finne noen nye steder, og å få seg litt trim i samme slengen. Det er mange ganger jeg bare har gått ut og gått en times tid før jeg så går hjem igjen.

Dette spillet er i konstant utvikling, og sånn det er nå i dag, og hvordan det blir fremover så ser jeg for meg at jeg kommer til å spille det i lang tid. Med min faste vinterdvale mest sannsynligvis, men det er jo like greit det og, med mindre global oppvarming gjør at jeg får gått litt mer ut på vinteren. Men for å være ærlig håper jeg ikke det, det er jo ikke helt sunt!

Har du ikke prøvd det, så kan jeg anbefale deg det, men for å være ærlig, har du ikke prøvd det enda, så er det mest sannsynligvis fordi du ikke vil prøve det. For alle har nok en i sin omgangskrets som lever livet til en Pokemon trener.

Owlando