I dag fikk han fred

I dag tok min kjære venn Budgie farvel, alderdommen tok ham etter flere ukers pjuskete tilstand. Han har vært en utrolig flott fugl, og hele åtte år ble han. Jeg skjønte ved begynnelsen av helgen at det snart var sunget på siste verset.

Han begynte å få problemer med å sitte på pinnen, falt av i ny og ne og man kunne se tydelig at han slet med balansen. I tillegg så sov han veldig mye mer enn vanlig. Det er jo ikke så rart når man blir så gammel. Men han holdt ut lenge, han mistet sin trofaste partner for over ett år siden og jeg var alt da forberedt på at han også skulle takke for seg. Undulater blir såpass tett knyttet til hverandre at de fort kan falle begge to, dersom en av de går bort.

Med Kiiro fikk jeg aldri tatt ordentlig farvel, men Budgie falt av pinnen når jeg var hjemme, prøvde å kravle seg opp igjen, men jeg tok ham i hånden og strøk på ham. Jeg skjønte at det siste minuttet var kommet, han så på meg og la seg i hånden og ga fra seg noen siste pip før han lukket øynene og sovnet inn.

Endelig fikk han fred, han kan ikke ha hatt det så lett i det siste. En fugl bruker jo meste av sin tid sittende på pinnen, og når selv det begynner å bli et problem så er det jo selvfølgelig slitsomt. Det var utrolig trist å miste ham, men jeg er glad for at jeg fikk sagt farvel, for at han sovnet inn i hendene mine, og at han fikk fred til slutt.

Jeg tror jeg takler dødsfall eksemplarisk dårlig, det ble mye grining etterpå og jeg gruer meg allerede til å komme hjem til tom leilighet. Ingen kvitrende fugl å si hei til, og ingen ringing i bjeller. Men sånn er det jo, man må igjennom det både med mennesker og dyr. Det er et fint bånd å ha, og derfor også så sårt å miste.

Mange sier at fugler ikke er stort til kjæledyr, man kan jo ikke engang kjæle med dem. Men alle dyr er fantastiske kjæledyr, man må bare ta seg tid og mulighet til å bli kjent med dem. Både Kiiro og Budgie var to fantastiske fugler, med totalt forskjellige personligheter. De er begge dypt savnet, og jeg vet at på et eller annet tidspunkt igjen så kommer jeg til å skaffe meg en ny undulat.

Undulat var det første dyret jeg fikk, og sannsynligvis kommer jeg alltid til å ha en undulat i mitt liv. Og en katt, selvfølgelig også en katt. Hvordan det skal gå sammen får jeg ta når det kommer til det.

Owlando