Historien om bildene som forsvant

Hei igjen bloggen, det var lenge siden sist, vi er snart i slutten av Januar i det denne bloggposten her kommer ut. Det er jo intet nytt at tiden flyr, og 2022 skulle ikke vise seg å være noe unntak fra den regelen. Med meg går det bra, jeg er nå snart igjennom min brusfrie måned, jeg følte for å dra på avbrusing igjen etter ganske så hyppig brusdrikking. Denne gangen var det annerledes enn de tidligere gangene. De to forrige gangene så startet det med å være ganske jævlig (unnskyld språket, jeg innså brått at jeg ikke har noen form for sensur her…), men etter hvert som dagene gikk så ble det enklere å avstå fra brus. Og i midten av måneden så var det null stress å ta vann, til alt, til og med kebab. Men nå er det helt motsatt, det VAR null problem å avstå fra brus i starten, men når jeg var halvveis i måneden så begynte lysten på brus å vokse seg ganske stor. I skrivende stund ser jeg veldig frem til å i alle fall poppe en Solo når vi kommer til 1. Februar.

Uansett, det var ikke det jeg skulle skrive om, jeg sporet av igjen, som vanlig, alltid. Har jeg noen lesere igjen her på bloggen til tross for ganske så mye fravær så vil de nok merke at alt av bilder nå er borte. Galleriet, Instagram-feeden, og alle blogg-bildene. Man skulle jo tro det var katastrofalt for meg personlig, men takk og lov ikke. Jeg har selv fjernet disse da jeg oppgraderte blogg-infrastrukturen. Det kunne enten gjøres manuelt for å unngå at alle fremhevede bilder forsvant, men det orket jeg altså ikke. Utrolig nok så har jeg jo nå holdt bloggen sånn delvis i live siden starten på år 2020. Så hele to år er gått. Det i seg selv er jo en bragd. En dag jeg sitter å kjeder meg veldig, så kommer jeg til å legge tilbake bildene som opprinnelig var fremhevede. Men inntil da så jobber jeg med et helt nytt design på bloggen, og da tok jeg med meg all teksten videre. For i motsetning til min aller første blogg fra 2005/2006, som bare bestod av korte setninger pluss et bilde til setningen, så er nå innleggene siden 2020 betydelig lengre. Og de klarer seg uten bilde for de som vil lese de, og for de som ikke gjør det, vel, da trenger de i alle fall ikke bilde.

Det stiller jo ganske svakt å promotere seg som fotograf, reiselysten og alt det der når alt man finner er en blogg tom for bilder, jeg vet det. Men stol på meg, her skal det bli forandring, andre boller, nye horisonter, og alt det der. Jeg har en plan, som Egon Olsen pleide å si. Og jeg har ingen ambisjon om å ende opp i samme situasjon som han oftest pleide å gjøre. Bloggen skal leve videre, fra 2020 og jeg kan sette meg et så hårete mål at om ikke noe katastrofalt skjer så skal denne bloggen i hvert fall være her i 2030 også.

Uansett, det var dagens oppdatering fra meg, håper alle har det bra, vi er halvveis igjennom uken folkens, snart helg. Kos dere!

#owlando