Den andre i Juni

Det er den andre Juni, og jeg kan like gjerne laste opp et helt svart bilde og la det være med det. Neida, her kommer et langt innlegg!

Peace is a daily, a weekly, a monthly process, gradually changing opinions, slowly eroding old barriers, quietly building new structures.

John F. Kennedy

Sånn egentlig burde jeg bare laste opp et bilde av en svart firkant og ikke noe mer, det oppsummerer denne dagen her. Og nei, det er ikke pga jeg har det vondt eller har en trist dag. Sånn egentlig er jeg ikke helt sikker på det selv, men hele verden gjør det nå for det om. Det er en dag for å vise at svarte liv også teller, en bevegelse som nå har begynt som følge av at en svart fyr ble drept i politivold i forrige uke.

Det føles vel litt ut som at jeg har levd under en stein, for jeg startet denne dagen nesten helt uvitende om hva alt dette dreide seg om. Men hele Instagram og Facebook var preget av at folk lastet opp sorte bilder med ingenting annet enn en hashtag. Hva det skal være godt for aner jeg ikke, men det er vel for å vise støtte.

Jeg kommer sikkert til å få hat for dette, men jeg synes det hele er tragisk. Vi er kommet opp til året 2020 og det er først nå resten av kloden begynner å innse at svarte også bør ha rettigheter? Jeg vet det er å sette det på spissen, absolutt, men det er det jeg velger å gjøre nå. Siden alle nå gjør dette her med sorte bilder, og jeg tenker tilbake til at dette alltid har vært et problem, så hvorfor har vi levd med det så lenge og først nå begynner folk å engasjere seg? For all del, jeg er veldig glad for at det endelig begynner å skje noe, men det burde for all del vært oppmerksomhet rundt dette mye tidligere.

Rasehat er absolutt noe som for lengst burde ha forsvunnet i vår tid, det samme kan man si om krig og om de som krangler om hvem sin religion som er rett. Alt her er godt ment for hver part, for all del, men det fremstår som en enorm barnehage, med Trump i spissen som nå vil ha den Amerikanske hæren til å gå imot sine egne for å roe ned demonstrasjonene som følger etter dette drapet. Coronaen herjer fortsatt i USA, og nå skal folk også gå imot hverandre. Hva forventer egentlig noen av partene at skal skje, hvorfor tror de at ting absolutt blir bedre av alt det her? De burde heller ta karantenen på alvor alle sammen og heller holde seg hjemme til både de og viruset roer seg.

Det er sagt så mange ganger før, vold mot vold gir ikke fred. Med mindre begge parter utryddes totalt, da gjenstår det ikke noen til å krige eller å være uenige. Men fred ved totalmakt er utprøvd før, det fungerer ikke, og den friheten mange da mener er der, er bare en illusjon. Det er ikke frihet dersom du blir henrettet hvis du tråkker over en satt strek, da bedrar du bare deg selv.

Jeg vet virkelig ikke hvor verden er på vei i disse dager, siden det i tillegg er en såkalt kald krig mellom USA og Kina, noe som også kan eskalere i langt farligere tilfeller. Det får meg til å vente spent på å se om jeg engang lever når året 2020 avsluttes, og hvis jeg gjør det, hvilke forandringer har forekommet i verden til da.

På det personlige plan så ønsker jeg meg en ny jobb, og egentlig rekker det med det. Og så håper jeg at menneskeheten kan lære noe mer av disse krisene og alt kaoset de skaper, rettferd og toleranse er ikke noe som man må krige om for å få til. Det krever bare åpenhet, og viljen til å prøve et annet tankesett enn hva vi alt har levd med i mange århundrer. Kanskje er vi blitt den gamle bikkja som rett og slett ikke kan lære seg nye triks lengre, ikke vet jeg, men man kan alltids prøve.

Og jeg håper disse svarte bildene nå, er et større og mer helhjertet forsøk på å prøve. Det krever ikke mye av din tid eller dine ressurser å poste et svart bilde på sosiale medier, så for all del, hvis det hjelper, så gjør det! Man har aldri virkelig tapt noe før man slutter å prøve. Rettferdighet fortjener ALLTID en sjanse!

Sånn, foruten det så har min dag bestått av jobbsøk, kafé livet og Nerdelandslaget. Senere i kveld skal jeg fortsette med en bokserie jeg leser på, en gammel serie ved navn Phenomena, skrevet av Ruben Eliassen. Driver på sjette boken av syv, så det nærmer seg slutten, det har vært en fin reise så langt, og jeg gleder meg til å fortsette. Man kan lære mye fra bøker, uansett om de er basert på fakta eller fiksjon. Kanskje kan noen visdomsord fra Phenomena også være viktige for vårt samfunn i dag, helt ærlig så tror jeg virkelig det. Uansett, ha en fin kveld videre, ta vare på hverandre.

Owlando