Vekk meg når September er over!

September har ikke vært særlig bra, for min del, det kan jeg ikke si. Men nå er den snart over, og jeg krysser fingrene for en bedre Oktober.

For en måned det har vært, dessverre ikke så mye positivt å si om den. Med både etter-resultater av brann utenfor bygningen, og en lengre periode med ryggplager. Som for så vidt fortsatt er pågående. Nei det har vært en lang måned, ingen tvil om det. Men nå er endelig Oktober snart her, og det er på tide å våkne til live igjen. Ja jeg tok åpenbart tittelen på dette innlegget fra sangen Wake me up when September ends fra GreenDay. Og det er jo slik jeg har følt det, bare skipp måneden, vekk meg opp når vi er klare til å starte Oktober, og det er jo alldeles snart. Foruten det så har naturen tatt på seg sin vakre høst-drakt, og det er nå det gjelder hvis man vil ha gode høstbilder, et lite tips bare.

Men bare negativt har det jo ikke vært denne måneden, stort takk til Anna og Ilke som lot meg bo med dem når min egen leilighet var ubeboelig. Og stort takk til både Martine (fysioterapaut) og Emilie (kiropraktor) for en utrolig god jobb og oppfølging når det kom til de kroppslige plagene. Alderdommen treffer meg hardt tydeligvis, blir det verre herfra så føler jeg meg tilfreds med å i alle fall ikke nå 80 på aldersskalaen. Jeg velger å tro jeg bare har hatt mye uflaks i det siste, en mangel på karmapoeng, og alt det der. Nå krysser jeg fingrene for en god Oktober, så får vi bare håpe det skjer!

Jeg har våknet, jeg er klar for en ny måned i det September går mot sin slutt! Og jo, jeg fikk også tilbake kameraet mitt, fikset og det ser ut til å fungere normalt igjen. Følte jeg ville avslutte innlegget med en sånn gladnyhet sånn for å veie opp. Det blir mer blogging fremover fra meg, så følg med!

Owlando