Veien hjem til Kongsvinger

I dag er siste etappe av turen, og den går som alltid samme vei, hjemover. Vi legger avsted fra Ørsta og i retning gode gamle Kongsvinger. Men noen stopp må vi jo gjøre, og litt om det kan du jo lese her.

Det ble ikke fullt så tidlig start på dagen i dag, grunnet for eksempel råningen i Ørsta og lite søvn. Men også fordi vi i grunn bare skal hjemover i dag, turen hjem blir jo selvfølgelig annerledes, men til syvende og sist skal vi hjem. Det er ikke noe vi skal rekke, huset hjemme står klart til når enn vi måtte ankomme i kveld.

Hotellet byr på en storslagen frokost som står i forventning til hvordan resten av hotellet har levert. De kan selvsagt ikke noe for råningen. Etter frokosten var det ikke stort mer å gjøre enn å komme seg til bilen og å sette avsted som det heter, første destinasjon Padder! Ja, for når man ser et skilt der det bare står padder, da må man jo stoppe, eller hva? Vel vi gjorde i alle fall det, og hva fant vi der, ikke så mye padder, men en kjempe stor padde. Hadde vi vært der på et annet tidspunkt av året så hadde vi sannsynligvis bevitnet en av Europas største padde-kolonier. Det var litt synd å gå glipp av akkurat det, men en får ha det til gode til senere i livet.

Turen videre gikk ganske radig for seg igjennom fortsatt vakker natur, skal si Norge er vakkert. Man må bare ta seg tid til å kjøre igjennom landet for å nyte synet av vårt vakre, langstrakte land. Høye fjell og daler med grønne enger, beitende dyr, og gårder så langt man kunne se. Vi kjørte ganske lenge før vi tok et stopp etter Padder, men fant oss en fin plass ved navn Skjåk, eller jeg tror at det var det plassen het. Her var det nydelig, et vakkert vann, en pølsebod og deilig vær, hva mer trenger man for en fin rasteplass?

I pølseboden jobbet det en stakkars person som jeg antar at var ganske fersk i jobben, eller hadde en enorm prestasjonsangst. Noe må det ha vært, for det var helt utrolig hvor mye vedkommende surret for å lage noe så enkelt som en pølse i lompe. Det tok vel i underkant av ti minutt å få den, til tross for at den var ferdig varmet og lå der klar til servering. Morsomt minne jeg tar med meg videre, sikkert ikke så morsomt for vedkommende.

Etter dette stoppet vi på en generisk restaurant langs veien for et litt større måltid, som alltid ble jeg ganske mett av det forrige måltidet så jeg tok bare noe enkelt noe. Resten av familien som ikke spiste ved forrige stopp tok full middag her, det så ganske godt ut egentlig. Men er man mett, så er man mett, det er ikke noe vits i å bestille et stort måltid når man vet man knapt kommer til å røre ved det. Veien videre gikk mot mer kjente strøk som Lillehammer og retningen videre mot Hamar.

Vel fremme ved Hamar så stoppet vi igjen, det var tid for å bytte sjåfør, til nå så har jeg kjørt det meste i dag. Men vi fant en bensinstasjon på veien rett før Hamar, og der kjøpte vi oss is og byttet sjåfør. Pappa kjørte videre i mellomtiden la jeg meg til å sove store deler av veien. For det er ganske kjent vei fra Hamar og hjemover til Kongsvinger, så det er virkelig ikke mye man kan gå glipp av. Den flotte naturen var for lengst byttet ut med ganske standard Østlandsk natur, flott den også, men når man er oppvokst i den, så gjør den ikke like stort inntrykk.

Så var man altså tilbake igjen, i Kongsvinger og tilbake på gården. Norgesturen 2021 var overstått og vi har nå fått et innsyn i livet på Vestlandet og mange glimt av dets vakre natur. Tankene går fort i retning Norgesturen 2022, og at den selvfølgelig må gå til Sørlandet. I 2020 var det Nord-Norge, i 2021 ble det Vestlandet, så da må vi jo ta Sørlandet i 2022. Så følg med neste sommer for den turen!

Takk for følget og takk for turen, nå er det på tide å legge seg, i morgen bærer det avsted tilbake til Oslo. En siste friuke venter på meg før en ganske lang ferie nærmer seg sin slutt, og jobben vinker hei i starten av August. God natt!

#owlando