På vei til Singapore Zoo

Det ble sent i går, jeg var oppe på toppen av byen helt til de stengte klokken tolv, og istedenfor å være å dra rett hjem så tok jeg å trasket en runde til rundt i byen. Jeg husker ikke hvor sent det ble, men det kunne kjennes. Klokka ringte tidlig, de andre jeg delte rom med sov fortsatt, det luktet alkohol fra nabosenga så jeg antar de tok en aldri så liten fest.

Hos meg var det ikke stort av tid å kaste bort, så jeg kledde på meg og dro ut, vel ute så var det på tide å begynne å lære seg rutenettet av byens busser. Det slo meg da hvor lite og enkelt Oslo egentlig er når det kommer til sånt. Etter ganske mye om og men så mente jeg at jeg fant en buss som kunne ta meg til dyrehagen, som jo var dagens mål. Og her i Singapore har de et litt annerledes reisesystem, istedenfor å ha enkeltbilletter som er gyldige i en time, så kjøper man her reiseavstand. Man stempler billetten når man går på, og når man går av, ut fra det så regner maskinen ut hvor langt du har reist og belaster deg etter det. Ganske smart egentlig.

Vel fremme i dyrehagen så skjønte jeg at dette kom til å bli en lang dag, varmen stekte enda mer enn i går, og dette var et gigantisk område. Det blir litt mer tekst her nå siden jeg valgte å putte alle bildene i et galleri som du kan se her.

Her i dyrehagen hadde de alt mulig av dyr, noe som er ganske vanlig når jeg tenker meg om. Det ble mer enn bare en reise til Singapore, her var det en rundtur i hele verden. Jeg fikk sett både løver, elefanter, giraffer, skilpadder, fugler og mye mer. Til og med en isbjørn var det her, men jeg valgte å ikke ta med bilde av den fordi det ble virkelig ikke noe bra bilder, samt det så ut som den led mer av varmen enn meg for å si det sånn. Eller så var den bare i veldig veldig trøtt, det er også gyldig.

Mange timer senere, så sent som i seks tida tror jeg det var jeg fant veien hjemover igjen, eller ja det var det forsøket startet. Jeg tok to busser feil, og endte opp med å heller prøve å finne en høytliggende restaurant slik at jeg kunne få det målet unnagjort også. Jeg var ganske sulten også så det var jo også derfor. Når en først roter seg bort kan man like gjerne gjøre det beste ut av det, og siden jeg ofte blir hangry så er ofte verden et grusomt sted inntil jeg får mat.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg klarte det, men den ene bussen jeg tok feil viste seg å være ganske nært et av TripAdvisors mest anbefalte rooftop restaurants. Riktignok var dette også en meget eksklusiv en, men målet mitt var satt, jeg skulle ha mat. Og på denne plassen er det vel første gangen i livet mitt at jeg virkelig har følt på det å ikke høre hjemme på en plass.

Alle her var stivpyntet, dette var en slags galla restaurant nærmest, men tydeligvis en sådan uten kleskodeks. For jeg slapp inn med slitte stygge shorts og en nærmest selvlysende oransje sekk. Og ja, der har du grunnen til hvorfor jeg følte meg utilpass der. Men jeg ble servert uansett, dessverre ble det ikke mye jeg hadde råd til, så jeg bestilte en sjokoladekake bit. Den kostet vel nesten to hundre kroner, men for en sulten sjel med målet om å spise noe på en rooftop restaurant så var det innafor allikevel.

Her satt jeg lenge, både fordi det var dyrt og jeg ikke ville gå med en gang, men også fordi jeg var sliten av å gå rundt i varmen hele dagen i dyreparken. Jeg skuet over byen og det yrende livet nedenfor, for det var ganske høyt oppe som nevnt tidligere. Litt ensomhet følte jeg også på her, da de fleste her var enten par eller i større selskap, jeg satt alene og spiste sjokoladekaken min, og dro referanser til den reklamen med hun dama som satt alene i mørket å spiste is til låten All by myself. Men men, det er både fordeler og ulemper ved å reise alene. En fordel er at man drar når man vil, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt hvor sent det ble den kvelden der. Men jeg fant en buss med kobling videre til China Town, og da var jo hjemreisen sikret også i kveld. I morgen er planen å reise til enda en park, men som fugle-elsker så kan jeg ikke si annet enn at den berømte Jurong Bird Park virkelig er noe jeg ser frem til!

Owlando