En tur langs Amalfi kysten i Italia

Sola viste seg til slutt

I dag våknet vi endelig til et litt lysere hotellrom, sola skinte noen få stråler igjennom persiennene. Og det var et godt syn å våkne til når man visste man skulle ut på en rundtur der stoppestedene nesten krever sol for å være bra.

I dag gikk turen langs Amalfi kysten, omtrent en time eller noe fra Napoli. Og vi har stoppestedene Amalfi, Positano, Sorrento, og Pompei på listen. Sistnevnte er for så vidt bare ruiner etter at Vesuvio vulkanen utslettet byen for lang tid tilbake. Den er rett og slett et historisk vidunder.

En utrolig vei til kysten

En tidlig frokost ble det, klokka var 8 på morgenen da mini-bussen stod å ventet på oss, en hyggelig fyr ved navn Andrea kom ut av bilen og hilste på oss. Jeg blir aldri helt vant til at Andrea kan være et guttenavn i Italia, men sånn er nå det. Med oss hadde vi to eldre franske damer, som ikke kunne noe som helst av Engelsk, og så hadde vi to Britiske damer med ganske så god Engelsk. De to sistnevnte fikk vi pratet litt med under turen, og de var ganske hyggelige. Det var sikkert de Franske også, om vi bare hadde fått opprettet en form for kommunikasjon. Uansett, vi dro ut av Napoli, og på vei til kysten.

Veien dit var noe utenom det vanlige, etter ca tyve minutter med vanlig motorvei så bar det rett oppover, i en utrolig fjellvei. Der det var ganske bratt ned, i bergene og i dalene lå det vingårder. Det var et utrolig flott syn, grønt og frodig var det også, til tross for at det også egentlig er høst i Italia også. Eller jeg vet ikke helt hvordan årstider de har, men ja.

Utrolige stoppesteder

Det første stedet vi stoppet i var Amalfi, en utrolig fin liten by/bygd som lå rett i en dal ved havet. Sola skinte og lyste opp byen, det var rett og slett utrolig vakkert. Her fikk vi en times tid til å se oss om, og her kommer vel det jeg liker minst med organiserte turer, man får ikke all den tiden man kanskje trenger. Her var det en flott kirke jeg gikk glipp av å se, men skal absolutt ikke klage på det vi rakk å få med oss. Smale trange gater, en flott gelato-bar, og en utrolig utsikt over byen fra bryggeområdet.

Det neste stedet var Positano, en plass vi av en eller annen grunn bare kjørte igjennom. Litt skuffende var det, men med tanke på hvor trangt og trafikkert det var der så kan jeg jo i grunn forstå hvorfor. Istedenfor ble vi tatt med til et utkikkspunkt litt høyere slik at vi fikk tatt bilder av Positano byen, og videre ut mot kysten, det var utrolig flott, det må sies. Her på utkikkspunktet var det også en fin liten souvernirsjappe med en hemmelig restaurant i underetasjen. Her fikk vi servert lunsj, og en flott utsikt fra en av klippene. Jeg spiste en mark-lignende spaghetti, som var utrolig god til tross for hvordan det så ut.

Sorrento var neste stopp, her kjørte vi også bare igjennom, men stoppet ved en butikk som ga oss smaksprøver på en Italiensk sitronlikør, den var utrolig god. Nesten litt farlig god, fristelsen til å ta mer enn bare en var tilstedet. Her fikk jeg sendt opp dronen, til tross for en advarsel fra appen om at det kunne være farlig å fly. Noen ganger må man bare ta litt sjanser, jeg fikk noen gode bilder, og en fin video over Sorrento. Både bilder og video vil bli lagt til i innlegget så snart de er ferdig fremkalt. (Lightroom)

Ruinene av byen Pompei

Det siste stoppet og det lengste, av god grunn, var byen Pompei, eller det som er igjen av den. Byen Pompei var i sin tid en stor og flott Romersk by. Dessverre led den en trist skjebne, da den lå kort avstand fra vulkanen Vesuvio. For lang tid tilbake hadde denne et kraftig utbrudd som drev folk på flukt, og la byen i ruiner. Magma dekket byen og la den øde, med utallige dødsfall som følge av det. Denne byen lå gjemt i lang tid før den ble funnet ved en tilfeldighet. Funnet av byen gjorde det til et arkeologisk paradis, her ble det gravet opp eldgamle skatter og funn med stor historisk verdi.

Vi fikk en rundtur her med en kjempegod guide, han fortalte utrolig mye spennende om byen. Det var rett og slett utrolig å gå rundt i ruinene, og se for seg hvor stor og velutviklet denne byen en gang var på sin storhetstid. De hadde kloakksystemer, bassenger, badstuer, og til og med sitt eget horestrøk.

Sola reddet denne dagen

Det var en utrolig flott tur, vi hadde sol nesten hele dagen, og det var muligheter for utrolig mye fine bilder av både kysten, og ruinene. Vel hjemme på hotellet så tok vi en liten lur før vi dro ut å spiste spaghetti i en av Napolis mange spennende Spaghetteriaer. Japp, det heter pizzeria for pizzaer, og så heter det spaghetteria for spaghetti. Ganske morsomt egentlig.

I morgen er planene ikke så spikret, det avhenger litt av været. Er det strålende sol så kan det tenkes at vi kommer oss til vulkanen Vesuvio. Det hadde vært utrolig fint å få med seg, men hvis det regner så tenker jeg kun tilbake til bussen. Og jeg har ikke så veldig lyst til å stå der oppe på en vulkan, i vind og regn. Det blir ikke så mye bra bilder av det heller. Tviler på at mamma og pappa har lyst til det heller. Så man får bare vente å se.

-Owlando-

Advertisements

Legg igjen noen ord